Show simple item record

dc.contributor.advisorSchiefloe, Per Morten
dc.contributor.authorUllern, Eli Fyhn
dc.date.accessioned2016-06-06T07:49:36Z
dc.date.available2016-06-06T07:49:36Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2391384
dc.description.abstractDenne oppgaven omhandler forhold som påvirker kunnskapsutvikling og innovasjon i lakseoppdrettsnæringen. St. meld. nr. 16 (2014-2015) lanserer en ambisjon om femdobling av næringen innen 2050. Økt vekst og volum i oppdrettsnæringen krever nye løsninger på dagens utfordringer, spesielt innenfor områder som laksesykdommer, lus og rømming. En fortsatt økt vekst er avhengig av ny kunnskap, innovasjon og samhandling mellom en rekke aktører. Målet med studien er å bidra med innsikt i hvordan kunnskapsutvikling skjer i oppdrettsnæringen, og myndighetenes rolle i dette. Med utgangspunkt i at innovasjon skapes i interaksjon mellom aktører, vil innovasjonssystem være en overordnet teoretisk tilnærming til forskningsspørsmålet. Tidligere studier har i liten grad sett på myndighetenes rolle i et innovasjonssystem. Denne studien tar for seg hvordan to aktørgrupper, næringen og myndighetene, samhandler om kunnskapsutvikling i oppdrettsnæringen. Min antakelse er at en bedre forståelse av disse forholdene kan ha betydning for videre policy-utvikling. Det viktigste bidraget fra denne studien er hvordan aktørenes kunnskapsbaser påvirker kunnskapsutvikling. I studiet av de to aktørgruppene, synes deres ulike tilnærminger til kunnskapsutvikling å være interessant i forståelsen av kunnskapsutvikling i næringen. Aktørene i oppdrettsnæringen i Trøndelag er tett integrert og samarbeider godt, men ulikt fokus i hvordan kunnskapsutvikling skal skje i næringen kan være et hinder for innovasjon. Tradisjonelt har oppdrettsnæringen vært erfaringsbasert. Kjennetegnet på dette er at kunnskapsutvikling foregår stegvis, gjennom problemløsning og learning-by-doing. Myndighetenes fokus i kunnskapsutvikling er først og fremst på forskningsbasert kunnskap i utvikling av oppdrettsnæringen. Et slikt fokus synes å være gjeldende både med hensyn til virkemidler og i politiske målsetninger for næringen. Et hovedargument er at en kombinasjon av ulike kunnskapsbaser bør benyttes bedre for å øke næringens innovasjonsevne i fremtiden. Et område til forbedring er å ta i bruk møtearenaene i næringen for å skape en felles forståelse av næringens behov, slik at dette også kan danne grunnlag i policy-utvikling for næringen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.subjectoppdrettsnæringnb_NO
dc.titleKunnskapsutvikling i oppdrettsnæringen: En casestudie av innovasjonssystemet i oppdrettsnæringen i Trøndelagnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record