Comorbid Obsessive- Compulsive Disorder and Psychosis Prevalence, Prognosis, and Psychological Treatment

Abstract

Sammendrag på norsk/ Summary in Norwegian: De fleste studier som har undersøkt sammenhengen mellom OCD og psykose har vist at 8- 26% av pasienter med schizofreni oppfyller kriteriene for OCD. Disse komorbide tilstandene er viktige å undersøke på grunn av deres innflytelse på hverandre og innvirkning på forløp og alvorlighetsgrad. Det er også slik at OCD pasienter rapporterer lavere livskvalitet enn alle andre psykiske lidelser enn schizofreni. Det er lite kunnskap om sammenhengen mellom OCD og psykose. Behandlingsstudier på OCD ekskluderer vanligvis pasienter med psykotiske lidelser. Vi vet derfor lite om hvordan komorbid psykose påvirker behandlingsutfallet. Det er også lite kunnskap om subkliniske psykotiske symptomer, rapportert av OCD pasienter inkludert i behandlingsstudier, påvirker utfallet av behandlingen. I tillegg har de fleste studier av komorbid OCD hos pasienter med psykoselidelser brukt utvalg av kroniske pasienter, som introduserer flere begrensninger knyttet til påvirkning av varighet av lidelsen, institusjonalisering, og utvikling av OCDsymptomer relatert til oppstart av antipsykotika. Derfor er prevalens og kliniske karakteristika av komorbid OCD hos pasienter med første-episode psykose (FEP) lite kjent, på samme måte som denne pasientgruppens prognose og behandlingsmuligheter. Denne avhandlingen har derfor som mål å undersøke: 1. Rollen psykotiske symptomer spiller i behandling av ikke-psykotiske OCD-pasienter 2. Prevalens og kliniske karakteristika av OCD hos pasienter med FEP. 3. Forløpet av FEP hos pasienter med komorbid OCD 4. Effekten av kognitiv atferdsterapi (KAT) for OCD hos en pasient med schizofreni. Resultatene indikerer at subkliniske psykosesymptomer ikke påvirker utfallet av eksponeringsbehandling for OCD (artikkel I). Imidlertid er subkliniske psykosesymptomer assosiert med depressive symptomer, som kan trenge tilleggsbehandling. Vi fant også at OCD er en signifikant komorbid lidelse hos pasienter med FEP (artikkel II) og FEP pasienter med denne typen komorbiditet rapporterer mer depressive symptomer enn FEP pasienter uten denne typen komorbiditet. Komorbid OCD synes å ha en negativ påvirkning på det generelle forløpet av symptomer og funksjonsnivå hos pasienter med FEP (artikkel III), og de rapporterer mindre forbedring (global fungering og generelle symptomer) fra inkludering til et års oppfølging. Som konklusjon foreslår denne avhandlingen at OCD og psykose er vanlige komorbide lidelser. Komorbid OCD hos pasienter med psykose kan behandles vellykket med eksponeringsbehandling (artikkel IV), mens tilleggsbehandling kan være nødvendig for restsymptomer som depresjon. Det er behov for mer kontrollerte studier av ERP for OCD pasienter med psykotiske lidelser.

Summary:

Most studies on the relationship between OCD and psychosis report that 8–26% of patients with schizophrenia meet criteria for OCD, with similar reports of psychotic symptoms in patients with OCD. These co-occurring conditions are important to study because of their impact and severity. In fact, OCD patients report a lower quality of life than do any other psychiatric disorders except patients with schizophrenia. The empirical basis regarding the relationship between OCD and psychosis is weak. Treatment studies on OCD usually exclude patients with psychotic disorders. Therefore, we do not know how comorbid OCD and psychosis affect OCD treatment outcome. We also do not know whether the subclinical psychotic symptoms, as reported by OCD patients included in treatment trials, affect treatment outcome. Furthermore, most studies on comorbid OCD in psychotic disorders used samples of chronic patients, which introduce several limitations related to the effects of illness duration, institutionalization, and aggravation or induction of OCD following use of antipsychotics. Therefore, the occurrence and clinical characteristics of OCD in patients with first-episode psychosis (FEP) is unknown, as is this group’s prognosis and treatment options. Therefore, this thesis aims to explore: 1. The role of psychotic symptoms in the treatment of non-psychotic patients with OCD 2. The prevalence and characteristics of OCD in FEP 3. The course of FEP in patients with and without comorbid OCD 4. The effect of cognitive behavioral therapy for OCD in a patient with comorbid schizophrenia The results showed that sub-clinical psychotic symptoms do not influence the effect of exposure therapy for OCD (Paper I). However, sub-clinical psychotic symptoms were associated with depressive symptoms, which could require additional treatment. We also found that OCD is a significant comorbid disorder in FEP (Paper II) and that members of this group are younger and report more depressive symptoms than do FEP patients without comorbid OCD. Comorbid OCD also seems to have a negative impact of the general course of symptoms and function level in patients with FEP (Paper III), as they report less improvement (global functioning and general symptoms) from baseline to one-year follow-up. In conclusion this thesis suggests that comorbid OCD and psychosis are common comorbid disorders. Comorbid OCD in psychosis could be treated successfully with exposure therapy (Paper IV), however, additional treatment may be necessary for residual symptoms such as depression. There is need for more controlled studies of ERP on comorbid OCD in patients with psychotic disorders.