Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKjølle, Gerd
dc.contributor.advisorBostad, Anders
dc.contributor.advisorVefsnmo, Hanne
dc.contributor.authorGjelsten, Therese Karoline
dc.date.accessioned2016-05-19T14:00:20Z
dc.date.available2016-05-19T14:00:20Z
dc.date.created2016-02-08
dc.date.issued2016
dc.identifierntnudaim:14214
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2389827
dc.description.abstractForsyningssikkerhet i kraftsystemet er blant annet avhengig av et feilklareringssystem med høy pålitelighet. Feilklareringssystemet på høye spenningsnivå består i hovedsak av vern og effektbrytere. For å kartlegge påliteligheten til vern og effektbrytere er det nødvendig å ha et komplett datagrunnlag. For å nå målsetningen om komplett datagrunnlag ser denne oppgaven etter gode metoder for å registrere vern- og effektbryterresponser. Dette gjøres gjennom fire tilnærminger: Definering av vern- og effektbryterresponser: Det blir etablert definisjoner og avgrensinger av en vern- og effektbryterrespons. Forskjellige responstyper, korrekte og ukorrekte, og hva som skiller dem fra hverandre blir forklart. Hvordan pålitelighetsindekser og feilfrekvens beregnes, med hvilke variabler og hvordan variablene telles blir forklart. Gjennomgang av datagrunnlag i FASIT (standardisert registreringsverktøy for feil og avbrudd i totalsystemet): Ved å se på hva som er registrert i FASIT vurderes behov for fremtidige registreringer. Gjennomgang av rapportene brukes til å kartlegge antall kortslutninger og jordfeil, og registrerte ukorrekte vern- og effektbryterresponser. Det ble funnet en del utfordringer i registreringsmulighetene til FASIT for å komme fram til antall kortslutninger, jordfeil og vern- og effektbryterresponser rapportene beskriver. Automatiske metoder for å bestemme tidspunktene som avgrenser vern- og effektbryterresponsen basert på feilskriveropptak, og å karakterisere dem: Inneholder forslag på automatiske metoder for å fastslå tiden vernet og effektbryteren bruker på å respondere på en feil, og for å karakterisere responsene i ulike typer. Disse er designet for å være følsomme, slik at ingen ukorrekte responser risikerte å bli merket med ukorrekt. Tanken er at de automatiske metodene suppleres med manuell vurdering av de responsene som karakteriseres som ukorrekte. På den måten blir konsekvensen av de følsomme automatiske metodene at arbeidsmengden til analytiker blir mindre, og sannsynligheten for oversette ukorrekte responser minsker. Estimering av vern- og effektbryterresponser på tilfeller uten feilskriveropptak: Mange driftsforstyrrelser registrert i FASIT mangler feilskriveropptak. Dette kan ha flere grunner, men gjør at automatiske metoder til analyse ikke er mulig. Her er det foreslått metoder for å estimere seg frem til manglende ukorrekte vernresponser basert på den informasjonen man allerede har tilgjengelig i FASIT, og forholdet mellom korrekte og ukorrekte i kortslutningene og jordfeilene med feilskriveropptak. Omfanget til oppgaven er begrenset til distansevern på 420kV-kraftledninger. Datagrunnlaget er alle driftsforstyrrelser fra 2009-2014 hvor det var tilgjengelig registreringer i FASIT og feilskriveropptak. Resultatet er tre utkast av et komplett datagrunnlag: Manuell analyse av FASIT-rapportene Terskelverdi-metoden og manuell analyse av FASIT-rapporter Estimering-metoden Med disse ulike datagrunnlagene ble det beregnet pålitelighetsindekser for vern, basert på CIGRE-indeksene, og feilfrekvens for effektbrytere. Alle resultater fra automatiske metoder ble manuelt gjennomgått før de ble brukt til å beregne pålitelighetsindekser og feilfrekvens, ettersom følsomheten gjorde at karakteriseringen i utgangspunktet gav for mange ukorrekte responser. I arbeidet ble det oppdaget en vernrespons CIGRE ikke har tatt sti8lling til, nemlig uønskede uselektive 3-polte vernresponser på 1-fasefeil. Denne ble det valgt å inkludere i beregningen av tilgjengelighet ved å fordele den mellom korrekte og uteblitte. Sikkerhet og Pålitelighet ble beregnet som vanlig. Tabell 1 - Oppsummering resultater pålitelighetsindekser og feilfrekvens Metode Tilgjengelighet, D Sikkerhet, S Pålitelighet, R Feilfrekvens F FASIT 99,50% 99,50% 99,01% 0,00% Feilskriveropptak og FASIT 97,41% 98,57% 96,02% 3,07% Feilskriveropptak, FASIT og estimering 92,53% 97,54% 91,49% 10,16% Ved å se på Tabell 1 er det tydelig at det er stor usikkerhet i datagrunnlaget for beregningen av pålitelighetsindekser og feilfrekvens. Denne usikkerheten skyldes at klareringstider som gikk utover kravene i FIKS ble tilegnet ukorrekt vern- og effektbryterrespons. Statnett har ved noen anledninger godkjent slike lange klareringstider, grunnet forhold det er tatt høyde for i releplanene. Dermed er det godt mulig at en del av de ukorrekte responsene funnet ved "feilskriveropptak og FASIT"-metoden ville blitt markert med "korrekt" etter en gjennomgang av Statnett. Estimeringsmetoden bygger kun på forholdet mellom korrekte og ukorrekte i feilskriveropptakene. Med unntak av de ukorrekte responsene registrert i FASIT er dermed ingen av disse ukorrekte responsene observert, og dermed er det enda større usikkerhet forbundet med indeksene. Oppgaven har ikke tatt hensyn til måle- og registreringsfeil i feilskriveropptakene, selv om det med høy sannsynlighet har forekommet.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectEnergi og miljø, Energi- og miljøanalyse
dc.titleMetoder for Registrering av Vern- og Effektbryterresponser
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber137


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel