Elever med Asperger syndrom : om tilrettelegging og inkludering - hva er egentlig viktig

Abstract

Tema for dette prosjektet er Asperger syndrom. Det er et stort behov for mer forskning om Asperger syndrom, og enkelte kommuner har også rettet søkelyset mot autismespekterforstyrrelser og Asperger syndrom som ønskelig tema for masterprosjekter. Formålet med dette prosjektet har vært å belyse hva som vektlegges i arbeid med tilrettelegging for, og inkludering av elever med Asperger syndrom. Skolen er en viktig læringsarena for alle barn og unge. Flere og flere barn med Asperger syndrom inkluderes i den såkalte «vanlige» skolen, og det blir da særlig viktig med god tilrettelegging og aktive tiltak for at alle elever skal delta i et trygt og inkluderende klassemiljø. Med dette som utgangspunkt formet jeg en problemstilling som lyder slik; «Hva anser elever med Asperger syndrom, deres foreldre og lærere som viktig for tilrettelegging og inkludering i disse elevenes skolehverdag?» For å besvare denne problemstillingen ble det naturlig å velge kvalitativ forskningsmetode, og mer spesifikt semistrukturert forskningsintervju. Jeg intervjuet to elever samt deres respektive foreldre og lærere. Teorigrunnlaget i dette prosjektet består av en innføring i Asperger syndrom, teori om kognitive funksjoner, og teori om ulike faktorer som er avgjørende i arbeid med tilrettelegging og inkludering, basert på Martinsen et al. (2006)s prinsipper om undervisning. Funnene i dette prosjektet er i samsvar med tidligere forskning, og viser at forutsigbarhet, relasjoner og motivasjon blir ansett som viktige faktorer for en vellykket tilrettelegging for og inkludering av elever med AS i skolen. Både lærere og foreldre i den ene informantgruppen var opptatt av avtaleplan som verktøy for å skape en forutsigbar skolehverdag for den ene eleven. Den andre informantgruppen snakket lite om forutsigbarhet, men var på sporet av dette da de var i gang med å innføre dagsplaner på tidspunktet intervjuene ble gjennomført. Begge informantgruppene vektla imidlertid relasjoner og motivasjon, selv om det var stor variasjon i praksisen rundt de to elevene. Positive relasjoner er avgjørende for vellykket inkludering, og ble ansett som en positiv faktor for tilrettelegging. Å legge til rette for motivasjon ble av begge informantgruppene opplevd som utfordrende. Særinteresser og belønning ble da viktige verktøy for å motivere elevene.