Hvordan fremme gode lærer-elev-relasjoner? : en kvalitativ intervjustudie av oppfatningen hos fire gutter på femte klassetrinn, med et ekstra fokus på det gode møtet

Abstract

Denne masteroppgaven retter oppmerksomheten mot lærer–elev-relasjonen. Formålet med studien vår er å løfte fram fire gutter sin oppfatning av hvordan gode lærer–elev-relasjoner utvikles, og vi har derfor valgt en kvalitativ tilnærming i studien. Problemstillingen vår er: Hvordan kan vi som lærere bidra til å fremme gode relasjoner til gutter på femte klassetrinn ut fra et elevperspektiv? Hvordan kan vi skape gode møter? Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med fire gutter som er elever på femte klassetrinn, der vi spurte dem om erfaringer og opplevelser de har med lærer–elev-relasjoner. Vi brukte prinsipper fra ”Den dialogiske samtalemetoden” for å komme dypere inn i hvilke tanker de har rundt hvordan lærere kan skape gode relasjoner med dem. Observasjon av samspillet mellom lærerne og elevene brukte vi som grunnlag for utarbeiding av intervjuguide, og som et bakteppe for vår forståelse av elevenes uttalelser. For å belyse problemstillingen analyserte vi transkripsjoner av intervjuene med guttene. Ved bruk av koding og kategorisering av datamaterialet delte vi funnene våre inn i tre kategorier: være rettferdig, være forbilde og se eleven. Slik vi tolker elevene, mener de for det første at læreren skal være rettferdig i grensesetting og atferdskorrigering. For det andre må læreren være et godt forbilde, både personlig og faglig sett. For det tredje må læreren vise at han eller hun ser elevene både som gruppe og individer gjennom å tilrettelegge for mestring og gjøre stas på dem. Til sammen leder innholdet i kategoriene fram til lærer–elev-relasjoner som preges av tillit og anerkjennelse. I analysen bruker vi også vårt eget møte med elevene som utgangspunkt for refleksjon rundt funnene. Som et overordnet fokus i oppgaven ligger de gode møtene mellom lærer og elev. Korte øyeblikk har potensial til å ha stor betydning for utviklingen av relasjonen, og elevenes historier fungerer som eksempler på dette. Hensikten med teksten er at den skal kunne bidra til refleksjon og økt bevissthet rundt utvikling av gode lærer–elev-relasjoner i praksis hos oss og dem som leser den.

This master’s thesis focuses on student–teacher relations. The purpose of the study is to highlight the perception of four boys on how a strong student–teacher relationship can be developed. We have chosen a qualitative approach in the study. The thesis questions are: From a student perspective, how can we as teachers help promote a strong relationship with boys in fifth grade? How can we enhance positive meetings in a school setting? We conducted semi-structured interviews with four boys who are students in fifth grade. We asked them about their experiences with student–teacher relationships. Principles from ”The Dialogical Communication Method” helped us get deeper into their thoughts on how teachers can develop good relationships with them. Observation of the interaction between the students and their teachers served as a basis for the preparation of our interview guide, and as a backdrop for our understanding of the students’ statements. To highlight the issue at hand we analyzed transcripts of the interviews with the boys and used coding and categorization to divide our findings into three categories: be fair, be a role model and acknowledge the student. Based on our understanding of the students’ statements, they firstly find it important that the teacher is fair in his or her ways of setting limits and correcting behavior. Secondly, the teacher must be a good role model, both personally and academically. Thirdly, the teacher must show that he or she acknowledges the students as a group and as individuals through helping them achieve mastery experiences and making them feel special. By doing this, the teacher can promote a student–teacher relationship characterized by trust and recognition. In the analysis, we also use our own encounter with the students as a starting point for our reflections on the findings. As an overall focus in the thesis lies the concept of meaningful meetings between teachers and students. Brief moments have the potential to be of great importance for the development of the relationship, and the students’ stories serve as examples of that. The purpose of the text is that it can contribute to reflection and increased awareness of the development of strong student–teacher relationships in our own practice and in the practice of those who read the text.