Ny inntaksforskrift i videregående skole : en kritisk diskursanalyse om bakgrunn og konsekvenser av ny inntaksforskrift for elever med spesialundervisning i grunnskolen ved overgangen til videregående skole

Abstract

Høsten 2013 ble forskrift til opplæringsloven endret. Endringen berørte blant annet kapittel 6, som omhandler inntak for alle elever til videregående opplæring. I den forbindelse ville jeg se på de elevene som søkte 1. mars med meldingsskjema, og som tidligere hadde vedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Den nye endringen medførte nye rutiner for behandling av søkere med spesialundervisning i grunnskolen, inntaket og overføringen til videregående utdanning. Nesten samtidig med forskriftsendringen ble også opplæringsloven endret. I § 5-4 som omhandler saksbehandling rundt vedtak om spesialundervisning ble det nå framholdt at andre tiltak skal være utprøvd på skolen før en kan søke om spesialundervisning. Endringene i forskriften og opplæringsloven fikk konsekvenser for både overgangsprosedyrene i videregående skole, og for når enkeltvedtakene fattes. Denne analysen tar utgangspunkt i endringene i rutinene i Sør-Trøndelag fylke. Jeg har i denne oppgaven, gjennom en kritisk diskursanalyse basert på Faircloughs tredimensjonale modell, sett nærmere på hva teksten i forskriften kapittel 6A og opplæringsloven § 5-4 sier. Hvilke begrunnelser ligger bak endringen som er gjort, og hvilke utdanningspolitisk syn som kommer frem i nettverket av tekster disse to tekstene springer ut i fra og hvilke konsekvenser disse endringene kan få for elevene jeg har valgt å avgrense analysen til? Dette er de elevene som her søknadsfrist 1. mars med meldingsskjema og som har hatt vedtak om spesialundervisning i grunnskolen. Mine funn viser at mange har vært opptatt av gode rutiner i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående, men at dette svikter noe for gruppen av elever som søker 1. mars med meldingsskjema. Bakgrunnen for endringen av den nye inntaksforskriften var å få klarere bestemmelser rundt inntaket til videregående opplæring, spesielt for elever med særskilte behov. Hovedgrunnen til endringen i opplæringsloven var å øke kvaliteten på tilpasset opplæring innenfor det ordinære tilbudet, i den hensikt å redusere behovet for spesialundervisning og samtidig spare penger. Min analyse viser at diskursen her dreier seg om tilpasset opplæring kontra spesialundervisning. Kunnskapsdepartementet har gjennom flere år jobbet med å redusere omfanget av spesialundervisning til fordel for prinsippet om bedre tilpasset opplæring for alle. Dette går igjen som en rød tråd i det nettverk av tekster jeg har lest om bakgrunnen til endringene i inntaksforskriften og opplæringsloven.