| dc.description.abstract | Denne avhandlingen utforsker begrepet om sinn og dets forhold til persepsjon og kropp slik dette forstås i John McDowell, Hubert Dreyfus og Maurice Merleau-Pontys filosofiske prosjekter. McDowells påstand om en gjennomsyrende rolle for begrepslige ferdigheter i menneskelig persepsjon impliserer ifølge Dreyfus en undergraving av rollen våre sinnløse kroppslige ferdigheter spiller som fundament for våre begrepslige aktiviteter. Merleau-Pontys fenomenologi utgjør for Dreyfus et støttepunkt i føringen av denne kritikken.
Jeg argumenterer for at Dreyfus’ kritikk av McDowell støtter seg på problematiske antakelser, og videre at støtten han finner hos Merleau-Ponty kun er tilsynelatende. Heller enn at McDowell ”over-intellektualiserer” persepsjon, er det Dreyfus som forutsetter en over-intellektualisert forståelse av intellektet. Dette fører til at Dreyfus er nødt til å anta et filosofisk problematisk skille mellom to ulike nivåer av menneskelig eksistens. En sympatisk lesning av McDowell gir rom for en forståelse av rasjonalitet og begrepslighet som ikke ser ut til å være i konflikt med en anerkjennelse av den uunnværlige rollen kropp og kroppslige ferdigheter spiller i våre liv. Dette ser også ut til å samsvare med Merleau-Pontys tanker om samme tema.
Det er i Merleau-Pontys fenomenologi vi finner det mest tilfredsstillende svaret på hvordan menneskesinnet er situert i forhold til vår perseptuelle åpenhet til og kroppslige tilstedeværelse i verden. Det er hovedsakelig to grunner til dette. For det første forholder den seg til kravene fra McDowells konseptualisme ved å gi mening til hvordan den persiperte verden kan begrense våre tanker og påstander om den uten å anta en problematisk filosofisk fundamentalisme. For det andre oppnår den å definitivt situere sin løsning til disse kravene i fenomenet som er den levende menneskekroppen, og på den måten overgå McDowells prosjekt i noen viktige henseende. Det er først ved å fokusere begrepet om tenkelig og språklig mening på den kroppslige gesten at det blir mulig å vise kontinuiteten mellom verdenen vi erfarer, lever og handler i, og verdenen som tenkes og snakkes om. | nb_NO |
