| dc.description.abstract | Det er gjort få kvalitative undersøkelser på bløtbunnssamfunnet i hydrolittoralen i Norge. I denne studien ble artssammensetningen i littoralsonen fra tre forskjellige bløtbunnsstrender i Sør-Trøndelag undersøkt ved en enkel innsamlingsmetode. Innsamlingsmetoden hadde fokus på å observere og registrere fysiske miljøvariabler som bølgeeksponering og kornstørrelse, samt å observere å samle inn epi- og infauna som var tilstede i fjæra ved lavvann. Erfaringer fra felt- og laboratoriearbeidet har ført til en anbefalt metodikk for å undersøke bløtbunnssamfunnet i hydrolittoralen presentert i form av et skjema. Metoden kan sees på som et supplement til allerede benyttede undersøkelsesmetoder av større omfang, men kan også benyttes enkeltstående avhengig av undersøkelsens hensikt og behov. Det ble også gjennomført videoundersøkelser av tidevannssamfunnet i littoralsonen, hvor tre ulike gjennomføringsmåter ble utprøvd i de respektive fjærene. For å kunne si noe om bløtbunnfjæras fysiske og biologiske aspekter fra videoen kreves godt lys, skarpe bilder og egnet vinkel på kameralinsen. Et godt resultat er sterkt avhengig av pent vær og dermed svært vanskelig å planlegge. Videoundersøkelser har potensialet til å kunne tilby informasjon om tidevannssamfunnet. DNA-strekkoding av 95 individer som representerer bløtbunnssamfunnet ble gjennomført for å se om det ble forskjell mellom morfologisk og molekylærbasert identifikasjon, samt å se hvor god sekvenseringen av den marine fauna ble. Individene som ble forsøkt sekvensert var fra 6 rekker (Arthropoda, Mollusca, Annelida, Chordata, Echinodermata, Platyhelminthes), 10 klasser, 16 orden, 24 familier, 26 slekter og 32 arter. Resultatene viser at det er utfordrende å sekvensere marine individer fra forskjellige taksonomiske enheter med samme protokoll. Tre avvik mellom morfologisk og molekylær basert identifisering ble påvist. | |
