Hvordan forbindes dialog og intensjonell kulturendring i organisasjonskulturen? : en litteraturstudie

Abstract

I denne litteraturstudien har jeg undersøkt forbindelser mellom dialogisk kommunikasjon og intensjonelle kulturendringer i organisasjonslitteraturen. I faglitteraturen er det i liten grad gitt systematiske fremstillinger av denne forbindelsen. Temaet er derimot ragmentert behandlet eller indirekte beskrevet i en rekke fagbøker og publikasjoner. Et formål med litteraturstudien har vært å se om den utvalgte litteraturen gir grunnlag for å utlede noen generelle trekk, som karakteriserer forbindelsen mellom dialog og intensjonelle kulturendringer. Det sentrale funnet i litteraturstudien er at den tydeligste forbindelsen mellom dialog og intensjonell kulturendring knytter seg til begrepet «grunnleggende antakelser». Grunnleggende antakelser er en fellesnevner for dialog og kulturendring, og skaper en klar forbindelseslinje mellom dem. Et annet viktig funn er at enkelte endringsstrategier synes å harmonere bedre med dialogisk kommunikasjon enn andre. Strategier som baserer seg på bred deltakelse og reell involvering fra de ansatte, fremstår som bedre egnet for dialogiske prosesser enn strategier drevet frem av toppledelsen. Et tredje funn er at dialogisk kommunikasjon kan være mer egnet i noen konkrete situasjoner enn i andre. Dialogens forutsetninger kan tilsi at dialogisk kommunikasjon egner seg bedre der utfordringene og de mulige løsningene fremstår som uklare, enn i tilfeller hvor situasjonen fremstår som ukontroversiell og gitt. En dialog med mange involverte og dyptgående refleksjoner kan være tidkrevende. Det kan derfor være en utfordring å legge opp til en dialogisk prosess i krisesituasjoner hvor det kreves hurtige endringer. Det kan også være krevende å få til en dialogisk prosess hvor makten i en organisasjon er konsentrert rundt en eller få personer. Interne maktforhold og maktavstand mellom ledelse og ansatt kan gjøre det vanskelig å oppnå reell involvering av og medvirkning fra de ansatte, noe som er en forutsetning for dialog. Det kan være behov for mer kunnskap om når og i hvilke situasjoner dialogisk kommunikasjon er en egnet tilnærmingsmåte. Ytterligere forskning kan bidra til slik kunnskap. Et tema for videre forskning kan være å undersøke om dialog har større effekt ved kulturendringer enn ved endring av organisasjoners formelle elementer, som for eksempel strategi og struktur. Et annet tema for videre forskning kan være å se nærmere på om effekten av dialog varierer fra land til land og mellom ulike typer organisasjoner. Et tredje tema er om dialogisk kommunikasjon anvendes mer ved enkelte endringsstrategier enn andre.