| dc.description.abstract | Miljø er et spennende tema med stadig større fokus. Bygningsbransjen er også kjent som "40-bransjen" ettersom den står for hele 40 % av Norges energi- og materialforbruk, og tilsvarende for 40 prosent av den produserte avfallsmengden i landet. Masteroppgaven har gått ut på å sammenligne to miljøsertifiseringssystemer som nylig har tredd inn på det skandinaviske markedet. BREEAM stammer fra Storbritannina og en norsk tilpasning ble lansert i Norge i 2011. DGNB har opprinnelse i Tyskland og den danske tilpasningen ble lansert i Danmark i 2012.
Hovedmålet har vært å finne hvilke likheter og ulikheter de to miljøsertifiseringssystemene har, både i oppbygningen og hva de fokuserer på. Det har blitt sett på årsaken til at systemene har blitt tatt i bruk i de representative landene, samt hvordan responsen på markedet har vært. Det har også blitt sett på hvordan utbredelsen har vært i den private og den offentlige sektoren. For å besvare oppgaven har det i hovedsak blitt søkt etter relevant litteratur som har vært tilgjengelig i ulike databaser og søkemotorer på internett, samt blitt gjennomført et kort e-postintervju.
Hvert av miljøsertifiseringssystemene er inndelt i flere hovedområder som har ulik vektlegging i systemet. BREEAM er delt inn i ti ulike hovedområder, mens DGNB opererer med fire ulike hovedområder. Sortert etter FN-sambandets tre aspekter av bærekraftig utvikling er det hele syv av hovedområdene til BREEAM som faller inn under miljøaspekter og totalt sett vektes disse hovedområdene med hele 73 % av prosjektets samlede score. For DGNB er det bare et av hovedområdene som faller inn under miljøaspektet, nemlig området med samme navn (miljø). Dette kan tyde på at det er viktigere å samle poeng som direkte påvirker miljøet om man benytter seg av BREEAM-systemet sammenlignet med DGNB-systemet.
BREEAM har flere klassifiseringsnivåer enn DGNB. Ved å miljøsertifisere bygget etter BREEAM kan man oppnå fem ulike nivåer (pass, good, very good, excellent, outstanding), mens om man benytter seg av DGNB er det tre forskjellige nivåer man kan oppnå (bronse, sølv, gull). Det laveste nivået til BREEAM krever en oppnåelse på 30 % av de mulige poengene. Å bli tildelt det laveste nivået til DGNB krever en høyere andel av poengene, men et minimumskrav på 50 %. For å oppnå de ulike nivåene i de to miljøsertifiseringssystemene er det også ulike minstekrav som også må tilfredsstilles. DGNB har et minimumskrav til hvor stor andel av poengene som må oppnås innenfor de ulike kategoriene for at bygningen skal bli klassifisert. Det er også to bestemte kriterier som er nødt til å overholdes, nemlig SOC1.2 (innendørs luftkvalitet) og SOC2.1 (tilgjengelighet). Det er de samme to kriteriene som er nødt til å tilfredsstilles uansett hvilket sertifiseringsnivå man ønsker å oppnå. Det er ikke et tilsvarende prosentkrav ved bruk av BREEAM, denne miljøsertifiseringen benytter heller minstestandarder som må innfris. Desto høyere klassifiseringsnivå man forsøker å oppnå, desto flere minstestandarder er det som må tilfredsstilles.
NGBC og DK-GBC arbeider kontinuerlig med å utvide bruksområdene til miljøsertifiseringssystemene og har som mål at alle bygningene skal kunne ha muligheten til å sertifiseres med tiden. Foreløpig kan kontorer, industribygninger, varehandel og utdanningslokaler sertifiseres ved bruk av BREEAM, mens kontorer, blokkbebyggelse, sykehus og byområder kan sertifiseres ved bruk av DGNB. DGNB har i tillegg kommet med en pilotversjon for utdannings- og barneinstitusjoner. Ulikhetene i prioriteringene kan komme av at systemene blir benyttet i to forskjellige land. Man prøver gjerne å tilpasse seg markedet man opererer i og det er da grunn til å tro at etterspørselen og behovet etter for eksempel utdanningslokaler de siste årene har vært høyere i Norge enn i Danmark.
Ved gjennomføring av litt mindre prosjekter er sertifiseringskostnadene veldig like. For et prosjekt på 4000 m2 var det bare 6375 NOK som skilte de ulike systemene, hvor BREEAM var 12 % dyrere enn DGNB. Sertifiseringskostnadene for DGNB-prosjekter har derimot en vesentlig større kostnadsøkning etter hvert som prosjekter blir større sammenlignet med sertifiseringskostnadene for BREEAM-prosjekter. Dersom et prosjekt har en størrelse på 20000 m2 er sertifiseringskostandene for et DGNB-prosjekt hele 158 % dyrere enn ved bruken av BREEAM.
Utbredelsen i den private og den offentlige sektoren for BREEAM og DGNB i henholdsvis Norge og Danmark hadde noen likhetstrekk. Kontor- og administrasjonsbygninger i den private sektoren stod for den største andelen av prosjekter som benyttet seg av miljøsertifiseringssystemene i begge de representative landene. Det var likevel en mye jevnere fordeling mellom de ulike sektorene i Danmark, hvor det bare var et prosjekt mer som var gjennomført i den private sektoren enn den offentlige. Det må nevnes her at en utvikler stod for hele 6 av 11 offentlige prosjekter, og at det følgelig var betydelig flere private utviklere som hadde benyttet seg av miljøsertifiseringssystemet. I Norge var 65 % av BREEAM-prosjektene gjennomført i den private sektoren.
Årsakene til at miljøsertifiseringssystemene har blitt tatt i bruk var veldig like for BREEAM og DGNB. I hovedsak var det ønsket om å oppføre miljøvennlige bygg som bidrar til å understreke bedriftens visjon om bærekraftighet som var årsaken. Noen aktører valgte også å benytte seg av miljøsertifiseringen fordi det var et krav fra leietakere og førte til at bygningen ble høyere verdsatt på markedet. Samtlige aktører som har kommet med tilbakemelding om erfaringene sine med de ulike miljøsertifiseringssystemene sa at de kom til å benytte seg at systemene igjen i fremtiden. Dette tyder på at BREEAM og DGNB har hatt en god etableringsprosess i sine representative land.
Generelt sett har BREEAM og DGNB fått en veldig positiv respons på markedet. Aktører som har benyttet seg av BREEAM tror at miljøsertifiseringssystemet er kommet for å bli og mener at det har dyttet hele bygningsbransjen i en positiv retning. Også aktørene som har benyttet seg av DGNB har et meget positivt helhetsinntrykk. Aktører fra begge prosjekter mener at det er veldig positivt at det blir tatt hensyn til hele prosessen og ikke bare den ferdigstilte bygningen. Det som trekkes frem som negativt er den ekstra tidsbruken forbundet med dokumentasjonskravene, men det ble respondert at dette sannsynligvis var noe som kom til å avta med tiden.
Når alt kommer til alt virker det som om BREEAM fungerer godt i Norge og DGNB fungerer godt i Danmark. Aktørene fra de ulike landene er generelt førnøyde med miljøsertifiseringssystemene og tilpasningene som har blitt gjort gjennom den norske manualen for BREEAM og den danske manualen for DGNB har ført til at systemene er enklere i bruk. | |
