Positiv psykisk helse og mellommenneskelige relasjoner

Abstract

Sammendrag: I visjonen om det helsefremmende samfunnet utvides helsebegrepet til å omfatte stadig mer av menneskers hverdagsliv og aktiviteter som ikke er relatert til sykdom eller psykisk lidelse. Når helsebegrepet inkluderer det som ligger utenfor helsefeltet, så blir det viktig å undersøke hvordan stadig flere aspekter av menneskers erfaringer oversettes til helse og inkluderes i psykisk helsearbeid. For å tydeliggjøre forskjellen på hvordan psykisk helse erfares i hverdagslivet og hvordan psykisk helse forstås i teorier i psykisk helsearbeid, skilles det i avhandlingen mellom førstepersonsperspektivet på psykisk helse slik det erfares i en ”nedenfra og opp” tilnærming og tredjepersonperspektivet slik psykisk helse forstås i en ”ovenfra og ned” tilnærming. Hensikten med avhandlingen er å bidra med kunnskap om hvordan god psykisk helse erfares i hverdagsrelaterte situasjoner og hvordan erfaringer gir form til kunnskapsgrunnlaget om psykisk helse i psykisk helsearbeid. En todelt problemstilling ble utformet: Hvordan er psykisk helse levd, erfart og kommunisert i hverdagen? Hvordan informerer erfaringskunnskap den teoretiske forståelsen av psykisk helse? For å svare på problemstillingene er avhandlingen bygd opp som to delstudier der den første delstudien er forankret i fenomenologi og den andre delstudien er forankret i interpersonell teori. Avhandlingen viser hvordan psykisk helse bringes frem i to forskjellige relasjonelle nettverk: I førstepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i hverdagslivet der psykisk helse erfares, skapes og kommuniseres som en form for velvære. I tredjepersonsperspektivet i et nettverk av relasjoner som er forankret i vitenskap slik det praktiseres av eksperter innenfor psykisk helsearbeid. De to nettverkene er ikke gjensidig utelukkende, men de kan bringe frem psykisk helse på forskjellige måter. Jeg argumenterer i avhandlingen for at psykisk helse er et mangefasettert fenomen og at singularisering av fenomenet innenfor ett nettverk er til hinder for positiv utvikling av psykisk helsearbeid.

English summary: In a society with an increased focus on health promotion, an expanded concept of health is gradually including more of people's everyday lives and activities that are unrelated to illness or mental disorder. When the concept of health includes what is outside the health field, it becomes important to examine how more and more aspects of human experience are translated into health and included in mental health work. To clarify the difference between how mental health is experienced in everyday life and the theoretical understanding prevalent in mental health care, a distinction is made between a first person perspective on mental health as experienced in a "bottom up" approach and a third person perspective on mental health as understood in a "top down" approach. The purpose of this thesis is to contribute knowledge about how good mental health is experienced in everyday situations and how such experiences give form to the knowledge base on mental health in mental health work. A twofold question was formulated: How is mental health lived, learned and communicated in everyday life? How do experiential learning inform the theoretical understanding of mental health? To answer the research questions, the thesis is structured as two sub-studies. The first substudy is grounded in phenomenology, while the second sub-study is grounded in interpersonal theory. The thesis shows how mental health is revealed in two different relational networks: In a first person perspective as a network of relationships grounded in families’ everyday lives, where mental health is experienced, created and communicated as a form of wellbeing, and in a third person perspective in a network of relationships grounded in science as practised by experts in mental health care. The two networks are not mutually exclusive, but they can impart mental health in different ways. I argue in this thesis that mental health is a multifaceted phenomenon and that a singularisation of the phenomenon within one network hinders positive developments in mental health care.