| dc.description.abstract | Denne oppgaven har som formål å avgjøre om bruk av in-situ høytemperatur røntgendiffraksjon kan brukes til å analysere utviklingen av austenitt og δ-ferritt i det martensittiske rustfrie stålet S165M, omtrent 16% krom, 5 % nikkel og 1% molybden, under anløpning ved 520°C, 560°C og 600°C. Videre har det vært nødvendig å utvikle et testoppsett for in-situ høytemperatur røntgendiffraksjon for stål. Ved bruk av hurtige skann har det vært mulig å se på utviklingen av fasene i stålet gjennom anløpningen, dette kan være av interesse for å se hvor lang tid det tar før materialet stabiliserer seg. Bestemmelse av δ-ferrittandelen i materialet viste seg å ikke være mulig da den har en gitterparameter som samsvarer med martensitt. Det har blitt påvist en økning i austenittandelen i S165M med økende anløpingstemperatur fra 520°C til 560°C, men en reduksjon for prøven anløpt ved 600°C. Årsaken til denne utviklingen antas å ha med feil i temperaturkontrollen under forsøket noe som har medført en for høy anløpingstemperatur.
Det har blitt brukt dilatometer for å bestemme faseomvandlingstemperaturen fra martensitt til austenitt under oppvarming og starttemperaturen for martensittdannelse under avkjøling for S165M.
Videre er det gjort mekanisk testing av prøver anløpt ved 520°C, 560°C og 600°C. Det har blitt gjort strekktesting, skårslagstesting og hardhetsmåling i henhold til ASTM A370 standarden. De mekaniske egenskapen til S165M viser at ved økende anløpingstemperatur reduseres styrken til materialet.
Det er gjort lysmikroskopi av prøvene fra høytemperatur røntgendiffraksjon og prøvene fra mekanisk testing, dette for å kunne sammenlikne mikrostrukturen mellom disse. Det viste seg at det er tydelig forskjell i mikrostrukturen, noe som forsterker antakelsene om at temperaturkontrollen i høytemperatur røntgenforsøkene ikke har vært korrekt.
Å analysere faseomvandlingen fra martensitt til austenitt under anløpning av S165M ved bruk av høytemperatur røntgendiffraksjon er mulig, men det er nødvendig med en bedre styring av temperatur under forsøket for å gi reproduserbare resultater. | |
