| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å øke kunnskapen omkring den forspente konstruksjonstypen etteroppspente flatdekker. Oppgaven består i hovedsak av et litteraturstudie og en beregningsdel. Litteraturstudiet tar for seg etteroppspente flatdekker som konstruksjon, dekketypens virkemåte og aktuelle beregnings- og dimensjoneringsmetoder som gjelder for denne typen konstruksjon. Beregningsdelen omfatter beregning og dimensjonering av to armeringsløsninger. Et tradisjonelt slakkarmert flatdekke og et etteroppspent flatdekke er dimensjonert og sammenlignet for å fastsette de konkrete forskjellene mellom disse to.Ved betraktning av det generelle flatdekkets egenskaper, viser det seg at denne konstruksjonstypen har store fordeler med tanke på fleksibilitet i dekkeløsningen. Flatdekker er utenom søylene helt flate, noe som gir store frie dekkearealer mellom søylepunktene. Da fleksibilitet er en svært viktig egenskap for dagens byggverk er bruk av flatdekker blitt en økende trend.Slakkarmerte flatdekker har generelt sett en maksimal søyleavstand på 7.2m grunnet økonomiske betraktninger. Ved behov for større avstand enn dette kan en etteroppspent armeringsløsning brukes, og man kan oppnå en økonomisk forsvarlig søyleavstand på inntil 12m. En etteroppspent flatdekkeløsning har i tillegg til mulighet for større søyleavstander, også egenskaper som gjør det mulig å oppnå svært lave dekketykkelser i forhold til slakkarmert løsning. En etteroppspent løsning gir også mindre nedbøyning og opprissing av dekket.Etteroppspente flatdekker er en videreføring av det tradisjonelle slakkarmerte flatdekket, og er i utgangspunktet bygd opp på samme måte. Etteroppspente flatdekker utføres imidlertid med spennkabler som hovedarmering istedenfor slakkarmering, noe som tilfører dekket nye egenskaper. Spennkablene tilfører betongen en trykkraft som bidrar til at en større andel av tverrsnittet er i trykk. Dette vil øke flatdekkets moment og skjærkapasitet, samt bidra positivt på nedbøyning og rissproblematikk. I tillegg til generell teori og metoder for etteroppspente flatdekker, er det også sett på hvordan ulike spennkabelfordelinger virker på dekkekonstruksjonen. Det er sett på seks forskjellige alternativer av kabelfordelinger, hvor det viser seg at to av disse presterer svært godt i forhold til de andre. Av disse to viser det seg at den beste kabelfordelingen er en fordeling med 100% konsentrerte kabler i søylestripene i en retning, og jevnt fordelte kabler i andre retning.For sammenligning av slakkarmert og etteroppspent armeringsalternativ, er det utført beregning og dimensjonering av en kvadratisk flatdekkeløsning med spennvidde på 7.2m for begge alternativene. Begge løsningene er dimensjonert i henholdt til NS-EN1992-1-1, der alternativene er kontrollert i bruddgrense og bruksgrensetilstand. Beregningsresultatene viser tydelige forskjeller mellom de to løsningene, hvor det fremkommer at nødvendig betongmengde og armeringsmengde reduseres betraktelig ved bruk av etteroppspent alternativ. Etteroppspent løsning viser seg også å ha svært gode egenskaper i bruksgrensetilstand, da den har liten nedbøyning i forhold til slakkarmert løsning, samt at det ikke oppstår noen opprissing i dekket. Etteroppspent løsning krever imidlertid mer arbeid i prosjekterings og utførelsesfasen enn slakkarmert alternativ, da en etteroppspent løsning er mer kompleks. Med bakgrunn i beregningsresultater og vurdering av fleksibilitet, konkluderes det med at etteroppspent armeringsløsning er en noe bedre løsning enn slakkarmert alternativ i dette tilfellet. | nb_NO |
