Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBårdstu, Grete Bauck
dc.date.accessioned2016-02-02T13:34:25Z
dc.date.available2016-02-02T13:34:25Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2375736
dc.description.abstractVi lever i et utdanningssamfunn, hvor utdanning blir sett på som en investering både for den enkelte og samfunnet. Regjeringens hovedstrategi er at det norske velferdssamfunnet skal kunne utvikle seg ved hjelp av utdanning. Det er spesielt viktig for næringslivets verdiskaping, konkurransekraft og innovasjon at det er tilgang på kompetanse når det er behov for det. Dette fører til at flere og flere arbeidsgivere nå krever formell utdanning, slik at de som mangler utdanning utover grunnskolen vil ha problemer med å få seg arbeid. Politisk arbeides det med å øke befolkningens utdanningsnivå, blant annet med bakgrunn i OECD sin konklusjon om at Norge ikke utnytter hele befolkningens kompetanse så godt som de mener er ønskelig. I Norge kan alle utdanne seg til det de vil, i utgangspunktet. Spørsmålet er om valget er helt fritt og individuelt, eller om vi blir påvirket på noe vis. Ved bruk av Pierre Bourdieu har jeg sett på hvordan ungdom som går siste semester ved ungdomsskolen er påvirket i sitt valg av utdanning og yrke. Begrepene oppgaven tar for seg er habitus, sosial kapital, kulturell kapital og felt. Studien ser på hva og hvem ungdommen er blitt påvirket av. I den forbindelse har jeg intervjuet 27 gutter fordelt på seks grupper. Tre av gruppeintervjuene er foretatt på bygda og tre i byen. Resultatet overrasket meg litt, for det kom frem at de fleste guttene på bygda ønsker å bli håndverkere og skal ta yrkesutdanning, mens guttene i byen ser på slike yrker som lite prestisjefylt og derfor velger annerledes. Guttene på landet har allerede god kunnskap om praktisk arbeid ved å ha vært med far eller andre rollemodeller på arbeid gjennom oppveksten. Byguttene har også kunnskap om kommende yrker fra sine rollemodeller, men har ingen praktisk erfaring med dem. De tenker å ta studiespesialiserende for senere å studere til det de ser på som prestisjeyrker, for eksempel ingeniør, advokat, lege eller politi. Studien viser slik at disse to gruppene er blitt ulikt påvirket fra sine miljø og at ulike grupper i samfunnet påvirker utdanningsvalget. En slik reproduksjon gjør at maktforholdene i samfunnet opprettholdes. Dette blir forsterket gjennom den norske stats utdanningspolitikk, blant annet ved at den fører til at guttene på bygda og guttene i byen møter forskjellige utfordringer og starter med ulikt utgangspunkt når de skal utdanne seg.nb_NO
dc.description.abstractWe are living in an educational society where education is seen as an investment for the individual as well as for the society. The government's main strategy is to develop the Norwegian welfare society by means of education. When it comes to value creation, competitiveness and innovation in business life it is crucial that good competence is accessible when needed. Therefore more and more employers demand formal education, causing problems getting jobs for those who lack education beyond basic school level. It is a political aim to increase the population's educational level, partly as a responce to OECD's conclusion that Norway does not utilize the population's competence to the degree they think is desirable. In Norway everybody may study what they choose, basically. It is however a question whether the choice is entirely individual or if we are influenced by others. Applying Pierre Bourdieu I have looked into how youngsters attending last semester at lower secondary schools have been influenced in their choice of further education and future occupation. My work deals with the terms Habitus, Social Capital, Cultural Capital and Field, and I examine by what and whom the young are influenced. For that purpose I interviewed 27 boys divided in six groups. Three group interviews took place in the country and six in the city. The result surprised me because it emerged that most of the country boys want to become craftsmen and learn a trade, while the city boys regarded this low prestige jobs and subsequently chose differently. The country boys already knew much about practical work from being with their fathers or other role models at work during their childhood. The city boys also have some knowledge about their future occupations from their role models, but they have no personal experience with them. They plan to take general education studies in order to study further for professions they see as more prestigious, like engineers, lawyers, doctors or policemen. In this way my study shows that these two groups are being differently influenced by their surroundings and that different social groups affect the choice of education. A reproduction like this contributes to maintain the power conditions in the society. This is enhanced by the Norwegian state's educational politics, among other things because the boys from the country and the city meet different challenges and enter their education from different starting points.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleHva har dere lyst til å jobbe med som voksen? - En kvalitativ studie om hva som påvirker yrkesvalget til unge gutter i byen og på bygdanb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel