| dc.description.abstract | For å bygge undersjøiske tunneler må en drive gjennom bergmasse hvor en har svært begrensede muligheter til forundersøkelser og hvor dårlige bergmasser kan gi store konse- kvenser. En startet bygging av Ryfylketunnelen sommeren 2014. Tunnelen vil bli verdens dypeste og lengste siviltrafikkerte undersjøiske tunnel når den står ferdig i 2019. I samband med dette var det av interesse å studere faren for innlekkasje og injeksjonsbehovet langs den udrevne delen av tunneltraseen, og å formulere en prognose. Den betydelige mangel på litteratur og prognoseverktøy for vannlekkasjer i bergrom har tvunget datagrunnlaget i denne prognosen til å i stor grad være basert på erfaringsdata.
Tunneltraséen forventes å gå gjennom to kaledonske skyvedekker av gneis og et av fyllitt med et antatt impermeabelt lag av morene over mesteparten av berget, basert på anbuds- rapporten til Norconsult. De ingeniørgeologiske forholdene er vurdert som stedegne og dermed står erfaringsdata fra den drevne delen av tunnelen og erfaringer fra nærliggen- de, ingeniørgeologisk sammenlignbare berggrunnsanlegg for mye av grunnlagsmaterialet. Samtidig vurderes etablerte modeller for innlekkasje og injeksjonsprosedyrer fra bergan- legg over hele landet.
Prognosen er en subjektiv tolkning av hvilke innlekkasjer og injeksjonsprosedyrer en kan forvente av de ingeniørgeologiske forholdene i tunneltraséen, og er en kvalifisert tolkning. De ingeniørgeologiske forholdene som er vurdert forutsigbare og relevante er;
- Forventet bergartstype og tilhørende egenskaper
- Seismisk hastighet som indikerer oppsprekkingsgrad mhp. svakhetssoner o.l - Topografiske forhold av betydning
- Forventet bergmassekvalitet basert på empirisk data
- Orientering av sprekker og knusningssoner
- Permeabiliteten og mektigheten av løsmassedekket
Forventet injeksjonsbehov baseres på oppknusningsgrad og bergartstype etter NFF s ret- ningslinjer. Av udreven bergmasse forventes 19,1 % av Visteflakets fyllitt, 8,2 % av Bokna- fjorddekkets gneis og 14,6 % av Storheidekkets gneis å være påvirket av svakhetssoner. Disse svakhetssonene utgjør en fare for innlekkasje, hvor Storheidekkets gneis forven- tes å ha høyest risiko. Bergartsgrensen mellom fyllitt og gneis og dyprennene i Storhei- dekkets gneis er vurdert som spesielt utsatte områder. Til sammen forventes 13,3 % av tunneltraséen bergmasse å gi lekkasjer som krever injeksjonsarbeid. Visteflakets fyllitt og Boknafjorddekkets gneis forventes å være noe vanskeligere å injisere pga. sprekkema- terialer, mens Storheidekkets renere gneis forventes å være lettere. Nord-sør orienterte sprekkesett og svakhetssoner forventes å gi noe høyere lekkasje pga hovedspenningens orientering. Det er mulig å møte ekstremtilfeller hvor en har fullt vanntrykk, men moderne utstyr skal kunne håndtere dette. Systematisk sonderboring skal gi et godt bilde av vann- forholdene i bergmassen forran stuff og anses som et essensielt sikkerhetstiltak. Dette er spesielt viktig om en møter ekstremtilfeller. Injeksjon forran stuff har også gitt betydelig bedre resultat enn bak stuff, og burde utføres dersom sonderboringen viser tilstrekkelig høy vannføring. | |
