| dc.description.abstract | Respekt for menneskerettighetene I et globalisert næringsliv – en analyse av transnasjonale forretningsrelasjoner
I 2011 ble FNs Guiding Principles on Business and Human Rights innført. Retningslinjene for aktsomhetsvurdering er gjort til en internasjonal standard og i 2013 kom norske myndigheters retningslinjer for aktsomhetsvurdering i A Guidance to Human Rights Due Diligence in Global Supply Chains. Dette dokumentet utgjør norske transnasjonale selskaper system for egenkontroll av respekt for menneskerettighetene i et globalt marked.
Det overordnede spørsmålet i denne avhandlingen er om retningslinjene for aktsomhetsvurdering er et tilstrekkelig og troverdig system for å sikre at grunnleggende menneskerettigheter respekteres. Dette gjelder i hovedsak arbeiderrettigheter og individuelle rettigheter som berøres i lokalsamfunnene for transnasjonale selskapers virksomhet. Med utgangspunkt i politisk filosofi analyseres moralske utfordringer knyttet til anvendelsen av aktsomhetsvurdering som system for bedriftsintern kontroll av egen virksomhet i transnasjonale selskaper. Et gjennomgående tema er spørsmålet om respekt for grunnleggende arbeiderrettigheter og individuelle rettigheter i virksomheters lokalsamfunn bør og kan være et legitimt premiss for tillit i en internasjonal markedskontekst. Det er ikke gitt hvilken tolkning av menneskerettighetene som er den riktige i en multikulturell kontekst. Selv om Vest-Europa, USA, Canada og Oseania får legge kraftige føringer for hvordan menneskerettighetene forventes å bli tolket, så er ikke nødvendigvis disse tolkingene de beste og eneste riktige. Gode leve- og arbeidsvilkår har ulik betydning i eksempelvis Norge, India og Kina.
Hovedkonklusjonen i avhandlingen er at aktsomhetsvurdering fremstår som et utilstrekkelig verktøy for å identifisere og vurdere nyansene i transnasjonale selskapers ansvar for å respektere grunnleggende arbeiderrettigheter, og berørte rettigheter i lokalsamfunnene der virksomheten foregår. Som følge av å være et nasjonalt forankret og markedsspesifikt system, er aktsomhetsvurdering tilpasningsdyktig i en slik grad at institusjonen blir lite troverdig som system for egenkontroll på en global arena. Denne slutningen begrunnes med at det er moralsk problematisk at systemet både beror på aktørstatenes nasjonale lovverk, markedssegmentenes interne krav og forventinger og setter friheten som genereres av markedsliberalismen som prinsipp for tilpasning, rettferdig forhandling og for etableringen av rettferdige relasjoner. Oppsummert er retningslinjenes tilsynelatende romslighet for tilpasningsmuligheter til kontekst og situasjon moralsk problematisk i en global og multikulturell kontekst. | nb_NO |
