Forskjeller i kompetansemeglingsprosjekt : en kvalitativ studie med fenomenologisk perspektiv
Master thesis

View/ Open
Date
2016-01-20Metadata
Show full item recordCollections
- NTNU Handelshøyskolen [1802]
Abstract
Norge er et høykostland, der kunnskap er den viktigste produksjonsfaktoren, ut fra dette får
en kunnskapsbasert økonomi som legger press på bedriftenes innovasjonsevne. For å hjelpe
bedrifter med å øke deres innovasjonsevne kan en kompetansemegler bidra til at bedriftene
får tilgang på relevant kunnskap gjennom et forskningsmiljø. Mange fagområder trenger en
brobygger som setter disse i kontakt med hverandre, en kompetansemegler kan bistå i
nettverksbygging og knytte relasjoner som også kan bidra til samarbeid,
kompetanseutveksling og bedriftsutvikling. På bakgrunn av dette forsøker denne studien å
besvare problemstillingen: «Hva kjennetegner en bedrift som velger å bli med i et
kompetansemeglingsprosjekt?» Studien er avgrenset til å omfatte bedriftenes holdninger til
FoU miljøet, og innhenting av ekstern kompetanse, og hvordan styret samarbeider med
bedriftene.
Denne studien er gjennomført med en kvalitativ tilnærming gjennom et fenomenologisk
perspektiv, der datainnsamlingen ble gjennomført med en medstudent gjennom dybdeintervju
av til sammen 14 bedrifter fra Hedmark, Oppland, Sør- og Nord- Trøndelag. Åtte av disse har
deltatt i et kompetansemeglingsprosjekt og er dermed klassifisert som ja- bedrifter gjennom
studien. Empirien er blant annet analysert og diskutert opp mot bedrifters absorberingsevne,
holdninger, tillit og styreteori i form av hvordan dette påvirker bedriftene til å delta i et
samarbeidsprosjekt med FoU- miljøet, samt blitt påvirket av min fortolkning av funnene.
Hovedfunnene i denne studien viser klare forskjeller mellom ja- og nei- bedrifter innenfor
enkelte av kategoriene. Disse er at ja- bedriftene er mer åpne for å benytte seg av ekstern
kompetanse for å løse en problemstilling, de vil gjerne bidra til utvikling både for seg selv og
andre. Styrene i bedriftene består av flere eksterne medlemmer som engasjerer seg i
bedriften, og som gjør at avgjørelser blir tatt i styret i stede for bedriften. Ja- bedriftene har
også relasjoner til FoU- miljøet i Norge, enten gjennom direkte kontakt eller gjennom
nettverk. Ett annet funn som også kommer frem er at høyere utdanning innenfor bedriften,
kan bidra til lavere barrierer for å ta kontakt med et FoU- miljø, da de ofte får kjennskap til
FoU- miljøet gjennom studiene, hvis studenten tar en mastergrad eller mer, men dette trenger
mer forskning for å bekrefte.