| dc.description.abstract | Ved kloridinitiert korrosjon vil det oppstå lokale korrosjonsgroper på armeringen i betong. Særlig i begynnelsen av korrosjonsprosessen, vil forholdet mellom arealet til den lokale korrosjonsgropen (den lokale anoden), og arealet av den passive armering (katoden), være stor. På grunn av det store forholdet, oppstår det en høyere motstand rundt den lokale korrosjonsgropen. Denne motstanden kalles overgangsmotstand, Rs, og oppstår fordi strømmen som går mellom anoden og katoden konsentrerer seg rundt anoden. Oppkonsentrering av strømmen skjer fordi "ledertverrsnittet" som fører strømmen er mye mindre for korrosjonsgropen enn den passive armeringen rundt korrosjonsgropen. Overgangsmotstanden vil variere avhengig av geometrien til korrosjonspunktet og resistiviteten til betongen.Gitt at korrosjonsprosessen ble kontrollert av overgangsmotstanden rundt den lokale korrosjonsgropen, var det interessant å undersøke i hvilken grad resistiviteten til betongen kunne relateres til overgangsmotstanden. Det ble testet ut om ulike faktorer påvirket overgangsmotstanden, og ut i fra disse observasjonene, ble det forsøkt å finne formler for overgangsmotstanden som stemte med observasjonene. Av de forskjellige faktorene som ble undersøkt, ble det blant annet sett på hvor stort forholdet mellom arealet av to elektroder må være for at overgangsmotstanden ble dominerende. Forholdet ble blant annet undersøkt for elektroder med to ulike geometrier, samt korroderte og ikke-korroderte elektroder. Målingene ble foretatt i løsninger og betongprøver med forskjellige resistiviteter. I alle tilfellene ble overgangsmotstanden tilnærmet konstant mellom et forhold på 1:50 og 1:100. Resistiviteten til materialene, og geometrien og størrelsen på elektrodene, påvirket overgangsmotstanden kun i form av dens størrelsesorden. Det ble ikke observert noen endring i hvilke forhold overgangsmotstanden ble konstant, ved å utføre målinger med korroderte elektroder. I forsøkene ble det registrert en økning i overgangsmotstand da avstanden mellom elektrodene økte. Under armeringsstenger som installeres vinkelrett på støperetningen til betong, kan det oppstå en svært porøs betong. Det framkom store variasjoner mellom størrelsen på overgangsmotstanden målt på oversiden, undersiden og på siden av rør i betongprøvene, og det ble observert størst motstandsverdier på undersiden av rørene. Det var tydelig at variasjonene skyldtes større andel porer under rørene. Det eksisterer flere formler for overgangsmotstand, men de aller fleste gjelder for andre materialer enn betong. Overgangsmotstanden beregnet ved hjelp av disse formlene, ble sammenlignet med måleresultatene fra forsøkene i forbindelse med denne rapporten. Sammenligningene ga varierende resultat hvor enkelte formler passet bedre enn andre.Resistiviteten til betongprøvene ble plottet som en funksjon av den målte overgangsmotstanden til betongprøvene over tid. Spredningsmotstanden ble plottet som gjennomsnittsverdiene av målingene utført på oversiden, undersiden og siden av rørene. For betongprøvene som ikke ble tilsatt klorider, kunne det trekkes lineære regresjonslinjer mellom målingspunktene i diagrammet. Gitt resistivitet og elektrodeavstand, kunne dermed overgangsmotstanden bestemmes dersom man visste posisjonen til den aktuelle elektroden på røret i betongprøven. Det ble allikevel observert en relativ stor spredning for enkelte av målingene, og de gitte regresjonslinjene var ikke alltid ideelle.For betongprøvene som var tilsatt klorider, kunne det ikke trekkes lineære regresjonslinjer i diagrammene. Det ble undersøkt hvor vidt korrosjon på elektrodene kunne ha betydning for denne spredningen av målepunkter i disse diagrammene. Ved potensialmåling ble det konkludert med at alle elektrodene mest sannsynligvis hadde korrodert gjennom hele forsøksperioden. Det ble derimot ikke oppdaget noen klar sammenheng mellom overgangsmotstanden og korrosjonshastigheten til elektrodene. | nb_NO |
