Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHoløs, Sverre Bjørn
dc.contributor.authorMaltha, Mette Maren
dc.contributor.authorBerge, Magnar
dc.date.accessioned2015-11-12T10:40:09Z
dc.date.accessioned2016-01-07T13:24:56Z
dc.date.available2015-11-12T10:40:09Z
dc.date.available2016-01-07T13:24:56Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationSINTEF Fag. 57 p. SINTEF akademisk forl., 2013nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-536-1341-3
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2372853
dc.description.abstractDenne rapporten inneholder resultater fra forprosjektet "helse og inneklima i passivhus". Hensikten med forprosjektet var å legge grunnlag for mer systematisk undersøkelse av inneklima og helse i norske passivhus og referanseboliger etter TEK over tid, sammenligne dette med studier i andre land, og identifisere de viktigste faktorer for at boliger kan gi tilfredsstillende inneklima for alle. Rapporten beskriver helserelevante inneklimafaktorer og noen inneklimarelevante helseforhold, for å legge til rette for risikovurderinger. Det gis et enkelt historisk resymé av helse og inneklima, og sannsynlige drivere for utvikling diskuteres. Bygningsmessige forhold som kan påvirke inneklimabetinget risiko diskuteres. Diskusjonen oppsummeres i en enkel risikovurdering som leder fram til en diskusjon av forskningsbehov og beskrivelse av mulige aktiviteter. Rappportens hovedkonklusjoner er at: - Sannsynlige tekniske forskjeller mellom boliger oppført som passivhus (NS 3700) og i henhold til gjeldende forskrift (TEK 10) er ganske små. I praksis innebærer begge nivåer godt isolerte, lufttette ytterkonstruksjoner som er avhengige av balansert ventilasjon med varmegjenvinning, supplert med mulighet for vinduslufting, for å opprettholde godt inneklima. De viktigste teknologiske forskjellene som det knytter seg inneklimamessige usikkerheter til, er forvarming av ventilasjonsluft ved kulvert/jordvarmeveksler, forenklet oppvarmingssystem og spesielt bruk av luftoppvarming, samt roterende varmegjenvinnere. Det er risikofaktorer og kunnskapsbehov knyttet til disse teknologiene. - I passivhus er det noe større utfordringer knyttet til fuktsikre vindusløsninger med liten kuldebro, tilgang på dagslys, uttørking av byggfukt og etter vannskade, samt trykkforskjeller ved bruk av avtrekkshette. Det er viktigere å utvikle og implementere gode løsninger for disse utfordringene enn å forske på inneklimakonsekvensene. - Passivhustiltak vil redusere en del utfordringer som trekk, kondens i konstruksjonen og støy utenfra, sammenlignet med TEK10-hus. - Mer kunnskap om sammenhengene mellom inneklima og helse, risikoforhold i dagens bygninger og hva som utgjør de beste løsningene for et helsefremmende inneklima i fremtidens bygninger, kan bidra til en friskere befolkning. Det anses spesielt viktig å undersøke inneklima i eksisterende boliger og inneklimakonsekvensene av å oppgradere disse.nb_NO
dc.publisherSINTEF akademisk forlagnb_NO
dc.titleHelse og inneklima i passivhusboliger : Forskningsbehov, risiko og muligheternb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.date.updated2015-11-12T10:40:09Z
dc.identifier.cristin1145134
dc.description.localcode© Copyright SINTEF akademisk forlag 2013nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel