Ledelse av kunnskapsutviklere og -formidlere : en studie av forventninger til og oppfatninger om ledelse i UH-sektoren i Norge

Abstract

Denne avhandlingen undersøker på hvilken måte studielederes oppfatning av egen rolle sammenfaller med vitenskapelig ansattes forventninger til ledelse, og problemstillingen lyder som følger: På hvilken måte sammenfaller studielederes forståelse av egen rolle med vitenskapelig ansattes forventninger til ledelse? Problemstillingen avgrenser naturlig hvem vi undersøker, nemlig vitenskapelig ansatte og studieledere, og vi betrakter disse som henholdsvis kunnskapsarbeidere og kunnskapsledere. For å svare på problemstillingen har vi gjennomført en kvalitativ forskningsstudie basert på et intensivt opplegg og en abduktiv tilnærming, og konteksten for vår undersøkelse er UHsektoren i Norge. Vi har generert kvalitative data ved hjelp av dybdeintervjuer med fire vitenskapelig ansatte, to nåværende studieledere, samt en vitenskapelig ansatt som tidligere har vært studieleder og rektor ved en høyere utdanningsinstitusjon i Norge. For å svare på problemstillingen drøftes våre empiriske funn i lys av teori om blant annet kunnskapsarbeid og –ledelse, samt utviklingstrekk ved sektoren som presentert i casebeskrivelsen. Våre funn viser at både studielederne og de vitenskapelig ansatte er av den oppfatning at kunnskapsarbeid i mindre grad lar seg styre, og at det heller er den gode dialogen som kjennetegner ledelsen som utøves. Begge parter trekker frem faglig relevant bakgrunn som vesentlig for ledere i denne konteksten, da dette er en viktig byggestein både for dialogen og den nødvendige tilliten. Tillit gir studielederne legitimitet, samtidig som at den ivaretar autonomien som de ansatte krever og forventer. Alle våre informanter, både de med og uten lederansvar, hevder at en av de viktigste arbeidsoppgavene til ledere i UH-sektoren er å tilrettelegge for gode rammer og vilkår, samt å sørge for medvirkning og involvering. På dette området har lederne og de ansatte noe divergerende oppfatninger, da lederne på sin side sier at det er en hårfin balanse på hvor mye de skal involvere ansatte i ulike prosesser, mens de ansatte forventer å kunne medvirke når de selv vil. Vi ser også at det ikke er fullstendig samsvar mellom det lederne og de ansatte sier om motivasjon. Lederne ser på det som sin oppgave å motivere, og trekker frem at insentivene de har fungerer til en viss grad. De ansatte hevder imidlertid at de verken trenger eller ønsker en leder som oppildner til innsats, men at de heller får gode følelser for arbeidet gjennom at lederne anerkjenner arbeidet de gjør