Chinese Renewable Struggles: Innovation, the Arts of the State and Offshore Wind Technology

Abstract

Summary of the thesis: This dissertation studies innovation and technological learning in the making of China’s offshore wind industry, and is based on 55 semi-structured interviews and a two-month participant observation in a Western company in China. Innovation is viewed broadly, incorporating interactive learning and circulation of knowledge, competencies, experiences and expectations connected with offshore wind technology. The thesis examines the offshore wind industry in order to better understand the ways in which innovation and technological learning happen and can be understood within one branch of China’s renewable energy industries. Using this industry as a case, the thesis may also shed light on innovation processes more generally in the context of China. The thesis attempts to show how innovation and learning are processes are embedded in complex transactions and translations and negotiations of power, pride and culture that transcend the technology – here, offshore wind turbines. The main research questions are therefore: How does China’s offshore wind technology development unfold, and how can this process be understood and conceptualised? In the process of exploring this question, several related questions arise: Who are the central actors that define the way in which the industry develops, how do these different actors influence the development of China’s offshore wind industry, and what role does the European offshore wind experience and knowledge play in this development? The thesis highlights these questions through four papers and an overview and tie-up essay. Paper 1, ‘Fragmentation, Centralisation and Policy Learning: An Example from China’s Wind Industry’ addresses the dynamics of change within China’s energy sector and shows the way in which the Chinese government has mobilised and accommodated the growth of a domestic wind industry. Paper 2, ‘Limits to Interactive Learning: Ensuring Quality in China’s Emerging Offshore Wind Industry’ looks at technological learning and quality considerations in China’s offshore wind industry. Paper 3, ‘Outside the European Box: China Developing Offshore Wind Technology’ examines more in detail how knowledge and experience from Europe influences offshore wind technology development in China, and paper 4, ‘Ambition and Ambiguity: Expectations and Imaginaries Developing Offshore Wind in China’ explores how the future is used as a resource for creating a protected space for offshore wind technology in China. The overview and tie-up essay of the dissertation discusses the advantages and drawbacks of various theoretical approaches to studying innovation and technological learning, and shows how each theory highlights different aspects of innovation in China’s offshore wind industry. The thesis makes four empirical and four theoretical conclusions. The more empirical conclusions are: The Chinese government has a central role in accommodating new ventures and has ambitious goals and high expectations for offshore wind technology development; Chinese institutions are characterised by flexibility, supporting or constraining enterprises that to a varying degree are controlled by the central government; Chinese offshore wind firms are exploring several avenues of interdependent technology development, ranging from licensing, joint-ventures and mergers and acquisitions to own experimentation; Experimentation is found to be an important learning strategy that provides competencies and experiences to Chinese firms, but that involves higher risks. Experimentation is also an important tool for policy learning and policy development. The four more theoretical lessons to studying China’s offshore wind industry development are: Innovation systems thinking tends to use European innovation ‘boxes’ for Chinese innovation phenomena, and is therefore only to a certain extent suitable to understand and adequately conceptualise innovation in China’s offshore wind industry; Transition management is promising, and reflexive governance appears to describe the Chinese government’s experimental policy learning approach rather well. However; The distinction made between levels within sustainability transition studies makes less sense in a Chinese context, since forces moving towards a ‘new’ regime originate as much from within the existing ‘sociotechnical regime’ as from within ‘niches’; Actor-network theory provides a better understanding of the Chinese side of the story since it addresses why Chinese actors choose the strategies they do. Innovation in China’s offshore wind industry may therefore be conceptualised as a practice that draws from and builds on different assemblages. Through the four papers of the dissertation we observe that Chinese government and offshore wind industry actors are willing and able to take on risk and genuine uncertainty. This risk is identified as related to the uncertainty of rendering technologies and practices Chinese, and whether or not something new will come out of it in the end. In short, the dissertation concludes that Chinese actors take risks to learn. Chinese actors appear to be avid learners, willing to take chances and they seek to be independent. A Chinese innovation environment as described through studying the offshore wind industry can be considered a space where experimentation, learning and exchange of knowledge and experiences eventually will lead to innovation.

Samandrag av avhandlinga: Denne avhandlinga studerer innovasjon og teknologisk læring i Kinas havvindindustri, og er basert på 55 semistrukturerte intervju og eit to månaders langt deltakande observasjonsopphald i eit vestleg selskap i Kina samla inn under eit eitt år langt opphald i Kina mellom 2013 og 2014. Avhandlinga gjer greie for ein kinesisk industriell læringsprosess som er nyttig for å forstå betre korleis Kina bygg opp fornybarenergiindustriar generelt, og korleis bedrifter utanfor Kina (slik som i Noreg) kan bidra (eller ikkje) i denne prosessen. Studiet syner at innovasjon og læring er prosessar som er prega av komplekse interaksjonar, translasjonar og forhandlingar av makt, stoltheit og kultur som overskyggjer teknologien i seg sjølv, nemleg havvindturbinane. Dei sentrale forskingsspørsmåla er difor: Korleis føregår utviklinga av havvindteknologi i Kina, og korleis kan denne utviklinga bli forstått og konseptualisert? I prosessen med å undersøkje desse spørsmåla dukkar det opp fleire relaterte spørsmål: Kven er sentrale aktørar som definerer måten industrien utviklar seg på, korleis påverkar desse ulike aktørane utviklinga av havvindindustrien i Kina, og kva rolle speler den europeiske havvinderfaringa og kunnskapen i denne utviklinga? Avhandlinga gjer greie for desse spørsmåla gjennom fire artiklar og eit samanbindingskapittel. Artikkel 1 ‘Fragmentation, Centralisation and Policy Learning: An Example from China’s Wind Industry’ studerer endringsdynamikken i Kinas energisektor og syner korleis dei kinesiske styresmaktene har mobilisert og lagt til rette for vindindustrien i Kina. Artikkel 2, ‘Limits to Interactive Learning: Ensuring Quality in China’s Emerging Offshore Wind Industry’ fokuserer på teknologisk læring og omsyn til produktkvalitet i Kinas havvindindustri. Artikkel 3, ‘Outside the European Box: China Developing Offshore Wind Technology’ ser meir i detalj på korleis kunnskapar og erfaringar frå Europa påverkar utviklinga av havvind i Kina. Artikkel 4, ‘Ambition and Ambiguity: Expectations and Imaginaries Developing Offshore Wind in China’ ser til slutt på korleis framtida vert nytta som ein ressurs som stør oppbygginga av eit verna område (‘protected space’) for havvindteknologi i Kina. Samanbindingskapittelet diskuterer styrker og svakheiter ved ulike teoriar om innovasjon og teknologisk læring, og syner korleis dei ulike teoriane kan gjere greie for ulike aspekt av innovasjon i Kinas havvindindustri. Avhandlinga konkluderer med fire empiriske og fire teoretiske lærdomar. Dei meir empiriske konklusjonane er: Dei kinesiske styresmaktene har ei sentral rolle i tilrettelegging for nye initiativ, og styresmaktene har ambisiøse målsettingar samt høge forventingar til utvikling av havvind. Kinesiske institusjonar er prega av fleksibilitet, og desse institusjonane stør eller held tilbake bedrifter som til ein varierande grad er kontrollerte av dei sentrale styresmaktene. Kinesiske havvindbedrifter undersøkjer fleire måtar å utvikle og lære teknologiar på, mellom anna gjennom lisensar, gjennom samarbeid mellom to eller fleire føretak (joint-ventures), gjennom oppkjøp og samanslåing av bedrifter, eller gjennom eigen eksperimentering. Eksperimentering er ein viktig læringsstrategi som gjev kinesiske selskap kompetanse og erfaring, men som inneber høgare risiko. Eksperimentering er også eit viktig verktøy for politisk læring og utvikling av politiske rettingsliner. Dei fire meir teoretiske konklusjonane er: Innovasjonssystemtenking har ein tendens til å nytte europeiske «boksar» for kinesiske innovasjonsfenomen, og er difor berre til ei viss grad passande til å forstå og konseptualisere innovasjon i Kinas havvindindustri. «Transition management» er meir lovande, og «reflexive governance» ser ut til å kunne skildre dei kinesiske styresmaktene sin eksperimentelle, politiske læringsprosess bra. Likevel, skiljet som «Sustainability transitions» litteraturen gjer mellom ulike nivå gjev mindre meining i ein kinesisk kontekst, sidan krefter som beveger seg mot eit «nytt» (og meir berekraftig) regime kjem like mykje frå det meir etablerte sosiotekniske regimet, som frå mindre nisjer. Aktørnettverkteori kan gje ei betre forståing av den kinesiske sida av historia, sidan teorien spør kvifor kinesiske aktørar vel dei strategiane dei gjer. Innovasjon i Kinas havvindindustri kan difor konseptualiserast som ein praksis som baserer seg på, og byggjer vidare på ulike montasjer (assemblages). Dei fire artiklane og samanbindingskapittelet i denne avhandlinga syner at dei kinesiske styresmaktene og industriaktørane er villige til og i stand til å inngå risiko og uvisse situasjonar for å utvikle havvindindustrien. Denne risikoen er relatert til den uvissa det inneber å gjere teknologiar og praksisar kinesiske, og om noko nytt til slutt vil resultere frå ein slik prosess. Kort sagt, denne avhandlinga konkluderer med at kinesiske aktørar inngår risiko for å lære. Kinesiske aktørar syner seg å lære raskt, å vere villige til å ta sjansar og ønskjer å vere sjølvstendige. For norske havvindbedrifter eller selskap med erfaringar frå maritime og olje og gassindustrien inneber dette at langsiktig tilgang til og innflytelse over den kinesiske havvindmarknaden vil vere utfordrande. Eit kinesisk innovasjonsmiljø som skildra gjennom dette studiet av havvindindustrien kan tenkjast på som eit område der eksperimentering, læring og utveksling av kunnskap og erfaring til slutt vil leie til innovasjon.