Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorPettersen, Odd Kr.
dc.contributor.advisorOgnedal, Tønnes Andreas
dc.contributor.authorMeling, Trine Erfjord
dc.date.accessioned2015-12-28T10:05:19Z
dc.date.available2015-12-28T10:05:19Z
dc.date.created2015-06-10
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:12692
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2371496
dc.description.abstractDen 9. mai 2014 skrev Stavanger aftenblad en artikkel om risiko for hørselskader ved korpsmusikk. Risiko var knyttet til dårlige øvingslokaler for skolekorps. På bakgrunn av dette engasjerte Sandnes kommune Sinus AS og Rogaland musikkråd for å kartlegge egnetheten til øvingslokalene for korpsene i kommunen. Standarden NS 8178:2014 "Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse" ble utgitt i 2014. Standarden fastsetter kriterier for lydforhold og egenskaper for lokaler som benyttes til øving og framføring av musikk. Undersøkelsene i denne oppgaven vil bestå av å undersøke om standarden NS 8178:2014 tar i betraktning risikoen for hørselskader og hvilke lydnivåer som oppstår under øving med amatørmusikere. For å kartlegge hvilke lydnivåer som oppstår i øvingslokalene ble lydnivået målt med håndholdt lydmåler og dosimetre under en korpsøvelse. I tillegg til de åtte øvingslokalene i Sandnes kommune ble det også gjennomført lydmålinger i et korpsøvingslokale ved Stavanger kulturskole. Dette korpset er et mer erfarent korps sammenlignet med de øvrige korpsene. Før og etter øvelse ble det gjennomført hørselstest på fire musikanter. Metoden som ble benyttet for å teste hørselen er NEWT-metoden utviklet ved SINTEF. Brukernes oppfattelse av øvingslokale ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse. Etterklangstiden i de fleste øvingslokalene er utført av Rogaland musikkråd, og gjengis i denne rapporten. Sinus AS utførte etterklangsmåling ved Stavanger kulturskole. Ved flere av øvingslokalene ble det målt lydnivåer over varslingsgrensen på 92 dB. De kraftigste ekvivalentnivåene ble målt til 97 dB. Det ble ikke målt lydnivåer over absoluttgrensen på 99 dB. De øvingslokalene som tilfredsstilte kravene i NS 8178:2014, var der hvor ekvivalentnivåene var lavest. Absorpsjonsarealet i øvingslokale har betydning for lydnivået som oppstår. Økende absorpsjonsareal minsker lydnivået. Ved å beregne lydnivået for et korps i de ulike øvingslokalene minker beregnet lydnivå med absorpsjonsarealet. Spørreundersøkelsen viste at 50 % av musikerne aldri opplevde ubehag grunnet høy lyd ved korpsøvelse, men 35 % opplevde ubehag ved spesielle musikkstykker. Et av øvingslokalene hvor 24 % av de spurte svarte at de ofte opplevde ubehag, var ikke et egnet øvingslokale for korpsmusikk i henhold til NS 8178:2014. Korpsplassering og instrumentsammensetning viste å ha innvirkning på risiko for hørselskade. Antall impulslyder over 130 dB var betraktelig større for dem som spilte trommer og var plassert i nærheten av trommer. Fra undersøkelsene i denne oppgaven minsker NS 8178:2014 risikoen for hørselskader i øvingslokaler for korpsmusikk. Standarden har metode for å beregne lydnivået med gitt instrumentsammensetning og øvingslokalets akustiske egenskaper. Sammensetningen av instrumenter har stor betydning for lydnivået. Dersom korpset består av flere sterke instrumenter er det behov for et større absorpsjonsarealet. Det er viktig å ta hensyn til det aktuelle korpset i utforming av egnet øvingslokale. Det oppstår høyere lydnivåer for amatørkorps enn for mer erfarne korps.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectElektronikk, Signalbehandling, akustikk og media
dc.titleRomakustikk i øvingslokaler for skolekorps og risiko for hørselskader
dc.typeMaster thesis
dc.source.pagenumber105


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel