Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorEide, Egilnb_NO
dc.contributor.advisorKirknes, Steffen
dc.contributor.authorBæren, Mats Møllernb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:47:47Z
dc.date.accessioned2015-12-22T11:47:03Z
dc.date.available2014-12-19T13:47:47Z
dc.date.available2015-12-22T11:47:03Z
dc.date.created2012-11-08nb_NO
dc.date.issued2012nb_NO
dc.identifier566441nb_NO
dc.identifierntnudaim:7411
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2370560
dc.description.abstractDSRC er et system for enveis eller toveis trådløs kommunikasjon med kort til medium rekkevidde,som blant annet brukes til å automatisere innkreving av bompenger i de største byene i Norge. Systemet benytter en interrogator og en DSRC-brikke populært kalt bompengebrikke. DSRCbrikken modulerer inn en unik identifikasjon på signalet den fører fra interrogatoren, som foreksempel kan brukes til å identifisere brukeren som passerer igjennom en bompengering. NORBIT er et firma lokalisert i Trondheim som utvikler og produserer DSRC-produkter, blandt annet til det norske AutoPASS-systemet. NORBIT produserer et stort antall DSRC-brikker hvert år, derfor er det viktig å ta hensyn til produksjonens kostnader. DSRC-brikkene kangjøres rimeligere ved bruk av andre substrat og ved å integrere komponenter som en del av geometrien til antennen. Aluminiumsoksid er et substrat på markedet som er rimeligere, har gode egenskaper for høye frekvenser, og kan fungere like godt som det substratet som brukes i dagens produksjon. Dette substratet har høyere dielektrisitetskonstant, som fører til at antennen og tilhøende matenettverk må redesignes. Studiet har da omhandlet hvordan antennen til DSRC-brikken kan designes med aluminiumsoksidsubstrat og fortsatt fungere like godt som antennen til dagens DSRC-brikke. I simuleringene gikk bruken av aluminiumsoksid på bekostning antenneforsterkningen, men det viste seg imidlertidmulig å kompensere for denne nedgangen ved å eksitere andre og litt utradisjonelle TM-moder i antennen. Dagens DSRC-brikker bruker ortogonale spalter for å oppnå sirkulær polarisasjon, men det viste seg også mulig i simuleringene å bruke geometrien til selve antenneelementet for å oppnå det samme. Det ble utarbeidet to forslag til antennedesign, desverre viste det seg at det var stor forskjell mellomsimulering og målinger på fysiske antenner. Testantennene tilfredsstillte ikke kravene til undertrykkelse av krysspolarisasjon og konversjons forsterkning til en DSRC-brikke. Det er ganske vanlig at det må flere revisjoner til for å få et optimalt antennedesign. Derfor er det også foresltt videreføring og forbedringer av antennedesignet.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for elektronikk og telekommunikasjonnb_NO
dc.subjectntnudaim:7411no_NO
dc.subjectMTEL elektronikk
dc.subjectRadiosystemer
dc.titleAntenne til bruk i DSRC-brikkenb_NO
dc.title.alternativeAntenna for use in DSRC on board unitnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber178nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for elektronikk og telekommunikasjonnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel