Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKarstensen, Jonb_NO
dc.contributor.authorFrøysnes, Kjetilnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:59:36Z
dc.date.available2014-12-19T11:59:36Z
dc.date.created2012-03-01nb_NO
dc.date.issued2011nb_NO
dc.identifier506873nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/236810
dc.description.abstractAluminiumskomponenter med samme geometriske tverrsnitt ble utsatt for mekaniske lastscenarioer – aksiell folding, trepunkts bøying og trepunkts bøying med tverrstilt skår på komponentens underside. Sammen med prøvestykker for strekk, skjær og plan tøyning dannet disse utgangspunkt for studier av mulighetene for robuste og prediktive simuleringer med ikke lineær elementmetode. En relativt ny teknikk kalt DIC (digital bildekorrelasjon) ble benyttet for å beskrive spennings-/tøyningstilstander for materialprøvestykkene, og informasjon fra dette brukes som fundament for videre materialmodellering. Fokus ble lagt på ekstensiv kalibrering av materialmodeller, med studier av ulike metoder for å frembringe disse. En vurdering av mulighetene for enklere kalibrering av materialparametre ved å benytte termisk historikk og kjemisk sammensetning uten forutgående eksperimentell testing ble gjort. Materialmodellene ble implementert for bruk i ikke-lineær elementmetode med skallelementer, og her lå fokus på å evaluere mulighetene for å frembringe robuste og kostnadseffektive modeller med gode prediktive evner. Parametriske studier på modellenes sensitivitet for endringer i blant annet elementstørrelse og materialmodeller ble utført. I tillegg ble det sett på muligheten for å modellere materialbrudd på komponentnivå ved hjelp av enkle bruddkriterier. DIC-teknikken vurderes som svært interessant, og vel verdt videre studier. Foreløpig er metodene som benyttes lite utviklet, og teknikken gir slik den benyttes nå noe mer arbeid sammenlignet med mer tradisjonelle metoder. Informasjonsmengden det er mulig å hente ut, samt mulighetene for detaljstudier av lokaliserte effekter gjør dog at metoden har et stort potensiale. Resultatene fra simuleringer og sammenligninger med forenklede materialmodeller var svært oppløftende, og ga svært gode resultater for så vidt komplekse systemer som komponentanalysene. Også resultatene fra globale analyser med skallelementer var tilfredsstillende, og man fant at manvar i stand til å beskrive begge lastscenarioene uten sprekkvekst på en svært god måte.Elementmetodeløsningene lå gjennomgående noe lavere enn laboratorietestene, mens deformasjonsforløpet generelt ble beskrevet veldig godt. Implementeringen av enkle bruddkriterier ga som hoved resultat at man ikke var i stand til å beskrive laboratorieoppførselen på en tilfredsstillende måte for komponenttest med skår.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for konstruksjonsteknikknb_NO
dc.titleModelleringsprosedyrer for ikke-lineæranalyse av metalliske konstruksjonskomponenternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for konstruksjonsteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel