| dc.description.abstract | Rapporten har som formål å undersøke energisparingspotensialet ved bruk av trafikkstyrt belysning i tunneler. Videre var formålet å komme med anbefalinger for hvilke typer tunneler som vil ha en fordel av forskjellige styringsmetoder.
Gjennomsnittlig energiforbruk ble beregnet for tunneler med fem lengder, fem trafikkmengder og seks styringsmetoder.
Armaturgrunnlaget i beregningene er hentet fra Brekktunnelen i Sør-Trøndelag, som var første tunnel i Norge med 100 % LED-belysning. Som sammenligningsgrunnlag ble det dimensjonert et konvensjonelt anlegg.
I beregningene ble det antatt at kjøretøyenes posisjon i tunnelen ble registrert hvert sekund og at dette ville gi lys 300 meter foran og 100 meter bak bilen.
De faktorene som ikke ble medberegnet ble vurdert til sammenlagt å ville gi høyere sparingspotensiale enn beregningene viste
Det ble funnet at relativt sparingspotensial for kontinuerlig kjøretøystyrt belysning er uavhengig av tunnellengde, bortsett fra for høy ÅDT, hvor det ble funnet at relativ sparing øker når tunnelen blir lengre. For ÅDT 500, 1 500 og 4 000 vil potensialet ligge tilnærmet konstant på 98 %, 94 % og 87 %.
Det årlige sparepotensialet er 1 684 MWh (83,4 %) for en 20 000 meter lang tunnel med ÅDT 12 000 og separate løp.
Anbefalinger for når de forskjellige styringsmetodene bør installeres ble drøftet. Blant annet ble det konkludert med at for tunneler som er 2000 meter og kortere, med ÅDT 8 000 og høyere, bør det antageligvis ikke installeres kjøretøystyrt lysanlegg, men kun dimming etter luminansreduksjonskurven.
I tillegg ble det tatt kontakt med ansvarlige for lysinstallasjonen i tunneler med LED og kjøretøystyrt induksjonslamper. Dessverre var mengden innhentet informasjon ikke tilstrekkelig nok til å kunne gjennomføre en ordentlig drøfting av driftserfaringer fra de aktuelle tunnelene. | |
