Knutepunkter for staver med hulprofiltverrsnitt

Abstract

Knutepunktstandarden NS-EN 1993-1-8 (Eurokode 3 del 1-8) gir regler for å beregne stivhet og kapasitet til et knutepunkt basert på en komponentmetode. Det vil si at knutepunktet blir delt inn i basiskomponenter med kjent oppførsel som kombineres for å beskrive den totale responsen.

Det er i denne oppgaven sett spesielt på strekkbelastede endeplateskjøter med hulprofilstaver. Dette er et område som ikke dekkes direkte av reglene i knutepunktstandarden. Derfor er det sett på hvor godt basiskomponentene fra Eurokoden, som kan identifiseres i en slik skjøt, beskriver oppførselen med tanke på kapasitet og stivhet. Annen litteratur som omhandler kapasiteten er også gjennomgått, men det er ikke funnet litteratur som beskriver stivheten.

I laboratoriet ble det gjennomført strekkforsøk av endeplateskjøter med bolter langs to sider av hulprofilet og med bolter langs alle fire sider av hulprofilet. Totalt seks forsøk med tre ulike geometrier ble gjennomført.Det er også utført numeriske analyser i elementmetodeprogrammet Abaqus av de samme geometriene. Disse er sammen med håndberegninger etter Eurokoden og annen litteratur sammenlignet med laboratorieforsøket.

Det viser seg at tilnærmingen fra Eurokoden identifiserer den observerte bruddmekanismen for prøvene med bolter langs to sider av hulprofilet, men ikke for prøvene med bolter langs alle sider. Den initielle elastiske stivheten overestimeres noe. De numeriske analysene beskriver den observerte oppførselen fra laboratorieforsøkene på en god måte.