Segmentbruer i betong

Abstract

Betong er et av de mest brukte materialene til både korte og lange bruer. I Norge har man mye og god erfaring med plasstøpte bruer, og spenn på flere hundre meter støpes i fritt frambygg. I mange andre land bygges tilsvarende bruer ofte av prefabrikerte betongsegmenter. Teknikken har sin opprinnelse i Frankrike og har siden spredt seg til det meste av verden. I Asia bygges kilometervis av vei og jernbane over bakken på denne måten, og i USA er det utarbeidet standard løsninger for byggemetoden.

I Norge er det foreløpig ikke bygd noen slike bruer, til tross for en rekke fordeler, og selv om en av de store leverandørene av utstyr for segmentbygging er et norsk firma.

. Prefabrikering gjør at betongen kan herde i flere uker før montering. Mye av svinnet forløperfør brua settes sammen.

. Produksjon i fabrikklignende omgivelser gir bedre arbeidsvilkår, bedre kontroll og mer forutsigbare resultater.

. Montering av et par segmenter i fritt frambygg tar kun timer mot flere dager ved plasstøping.

. Mindre anleggsvirksomhet på byggeplassen skåner omgivelsene

. Gjenbruk av støpeformer gir mindre avfall og raskere produksjon

. Metodens effektive natur kan forsterkes ytterligere ved bruk av ekstern spennarmering

Metoden har også ulemper. Noen er helt generelle mens andre er relatert til nordiske forhold

. Bruk av metoden forutsetter bruer over ca 1 km lengde på grunn av store investeringskostnader.

. Feil som er gjort i produksjonen kan vanskelig rettes på byggeplassen og kan medføre aten rekke segmenter må støpes på nytt.

. Metoden benytter til dels avansert utstyr som krever personell med gode kunnskaper

. Nordisk klima krever bruk av epoksy i støpeskjøtene for å sikre mot vann- og saltintrengning.

. Epoksy herder dårligere ved lavere temperatur og begrenser kanskje aktuelle byggeperioderi Norge.

Mye tyder på at norske entreprenører knapt kjenner til metoden, og mangelen på kjennskapkan være én av grunnene til at den ikke er tatt i bruk. Metoden er imidlertid beviselig kjent for konstruktører, som har forsøkt å få gjennomført segmentbygging blant annet i Drammenog på Tresfjordbrua i Møre og Romsdal. Det later til å være en generell skepsis overfor den nye metoden. Skepsisen kan skyldes både økonomiske og praktiske sider, og det er klart at iverksetting av metoden ville kreve investering av både tid og penger for å skaffe nødvendig kunnskap og utstyr. Noe utstyr kan tilpasses til nye prosjekter mens annet må skaffes til hvert prosjekt.

Andre utfordringer ligger i det norske regelverket som på ingen måte er tilrettelagt for segmentbygging og i «det norske behovet» for bruer. Kun ni norske bruer har en total lengde og spennlengder som ligger i den primære målgruppen for segmentbygging. Mange bruer har imidlertid viadukter som leder fram til et hovedspenn, og kanskje kunne en slags standardisering –som i USA – gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å benytte prefabrikasjon også i Norge.

Rent konstruksjonsmessig ligger det utfordringer i koblingen mellom plasstøpte og prefabrikerte konstruksjonsdeler. Disse kan kanskje løses med epoksyfuger og spennarmering, eller ved å plasstøpe en fuge med utstikkende slakkarmering. Gjennomgående slakkarmering – eller mangel på sådan – er ellers et ankepunkt mot segmentbygging, og spennarmeringen må utformes påen slik måte at den ivaretar både umiddelbare og tidsavhengige strekkspenninger for å unngå opprissing og uakseptable deformasjoner.