| dc.description.abstract | I perioden 2002 2014 er 2559 personer drept i trafikkulykker i Norge. 1023 av disse er drept i møteulykker og 850 i utforkjøringsulykker. Beregninger viser samtidig at sannsynligheten for konflikt mellom møtende kjøretøy øker ved økende årsdøgntrafikk (ÅDT). For å redusere antall møteulykker, startet Statens vegvesen i 2006 å etablere forsterket midtoppmerking på vegene i Norge, og per 2012 har ca. 720 km veg forsterket midtoppmerking. Forsterket midtoppmerking er vegmerking hvor det i tillegg blir frest et spor i asfaltdekket. Hensikten med fresingen er at det skal gi vibrasjon i kjøretøyet, noe som skal gjøre førere oppmerksom på at de er i ferd med å komme over i motgående kjørefelt.
Internasjonalt foreligger det flere studier på effekten av forsterket midtoppmerking, men det er få norske studier. Formålet med denne oppgaven har derfor vært å beregne hvilken effekt forsterket midtoppmerking har på antall personskadeulykker og antall drepte og hardt skadde. Det skulle avdekkes om det er forskjeller i effekten avhengig av hvor i landet strekningen befinner seg, hvilken fartsgrense det er på vegen, trafikkmengden på strekningen og hvilke veg- og kjørefeltbredder det er på strekningene. Forsterket midtoppmerking kan utformes på flere forskjellige måter i forhold i forhold til fresetype, bredde på fresespor, linjetype etc. Det er derfor undersøkt om dette har noen innvirkning på antall personskadeulykker. Det er tatt utgangspunkt i de strekningene som hadde forsterket midtoppmerking ved utgangen av 2012. Totalt inngår 432 strekninger og 514 km veg med forsterket midtoppmerking i analysen. Det er kun sett på trafikkulykker med personskade i perioden 2002 2013.
Metoden som er brukt i oppgaven er en før- og etteranalyse etter to ulike metoder. I den første korrigeres det for ulik lengde på perioden før og etter at forsterket midtoppmerking ble etablert på strekningene. I den andre metoden benyttes Empirisk Bayes metode for å korrigere for regresjonseffekter.
Resultatene fra analysene viser at antall personskadeulykker er redusert med 67,6 % på strekningene med forsterket midtoppmerking, når det er korrigert for regresjonseffekter. Antall drepte er redusert med 57,7 % og hardt skadde er redusert med 74 %. Beregningene viser også at antall møteulykker er redusert med ca. 41 % og utforkjøringsulykker på venstre side er redusert med ca. 48 %. For øvrig viser resultatene at effekten av forsterket midtoppmerking er større på bredere veger, kjørefelt og fresespor. Imidlertid viser resultatene en god effekt også for smale fresebredder og kjørefelt.
Hovedkonklusjonen i denne rapporten er at forsterket midtoppmerking er et meget effektivt tiltak for å redusere antall personskadeulykker, og at dette er et tiltak som bør etableres på enda mer av vegnettet i Norge. Resultatene er også positive på strekninger som har smalere fresespor og smalere kjørefelt, noe som gjør at det anbefales å innføre forsterket midtoppmerking også på smalere veger, både på eksisterende veger og på nye veger. | |
