| dc.description.abstract | På midten av 1970-tallet vedtok Kommisjonen for De Europeiske Fellesskap et handlingsprogram som skulle være med på å fjerne handelshindringer og åpne for prosjektering på tvers av landegrensene i Europa. Kommisjonen hadde et mål om ett felles regelverk for prosjektering av byggverk og dokumentasjon av produkters bære evne og styrke tilkonstruksjonsformål. Handlingsprogrammet var omfattende, særlig med tanke på at de ulike medlemslandene hadde forskjellige lover, regler og ikke minst beregningsprosedyrer. De første arbeidene forlå i 80-årene og var kun ment som ett alternativ til hvert lands regelverk.Underveis i utviklingen forsto man at grunnlaget for prosjektering og bygging var forskjellig fra land til land. Variasjoner i værforhold, grunnforhold, seismiske forhold og ikke minst i kravene til sikkerhet og de aksepterte prosedyrene gjorde at det ble valgt å utvikle nasjonale tillegg til de felles europeiske standardene. I 2010 fases de gamle nasjonale standardene ut og det som en gang var et alternativ er nå fastsatt som europeiske standarder med nasjonale tillegg.
Eurokode 2 (NS-EN 1992-1-1) er som tidligere standarder et regelverk som skal gi krav,retningslinjer og prinsipper for dimensjonering av konstruksjonsdeler. Standarden tar for seg de vanligste situasjoner, men alle som jobber til daglig med skjærproblematikk, er klar over at ikke alle problemer er innenfor den vanlige ”A4-modellen” og at det da er viktig å kjenne til at det finnes alternative metoder for å løse disse komplekse problemene. Noen av disse er metoder basert på fagverks- og trykkfeltsanalogier. Selv om dette er omfattende temaer som ikke brukes hver dag, er greit å ha i bakhodet fordi dette er grunnlaget for mye av detsom står skrevet i standardene. Særlig er det viktig å kjenne til fagverksmodellen. Dette prinsippet legger NS-EN 1992-1-1 til grunn i de tilfellene skjærarmering er statisk nødvendig.Fagverksmodellen har tradisjonelt blitt brukt til å dimensjonere rissede armerte betongbjelker.Modellen er enkel og har vært levedyktig, men den har vist seg å være konservativ i de mer komplekse problemene. Det har derfor vært hensiktmessig å bruke tilnærminger basert på blant annet trykkfeltsteori.
Som alt nytt, er også de nye standardene svært forskjellig fra sine forgjengere i hvert enkelt land. Det er nye prinsipper, nye krav, nye formler, nye tolkninger og ikke minst en ny visuell fremtreden. Dette kan og vil føre til usikkerhet og misforståelse knyttet til de nåværende beregningsmetoder, og ikke minst til de etablerte konstruksjonsløsningene. Dette er områder som har blitt arbeidet med i mange år allerede, men allikevel har implementering latt vente på seg til siste stund. Dette har gjort at de som er brukere av regelverket, særlig desom er etablert i bransjen, har blitt usikre på hvordan dette vil påvirke deres hverdag, bådemed tanke på prosedyrer, resultater og økonomi.
Det er nettopp her denne rapporten kommer til sin rett. Med bakgrunn i de overnevnte problemer er ønsket å gi forklaringer, tolkninger og illustrasjoner som kan være med å gi en bedre forståelse for det som står på trykk i den nye NS-EN 1992-1-1. Enten det er prinsipper,krav eller uttrykk. Ved hjelp av beregningseksempler som viser de reelle opptredende krefter, kapasiteter og armeringsmengder belyses også forandringene i forhold til det gamle standardverket, les NS 3473.
Eurokode 2 er et stort regelverk, sett i lys av tidligere norske standarder. Men det viser seg at mye er det samme, men i en annen ”innpakning”. Det er derfor det i denne oppgaven er valgt å legge vekt på skjærdimensjonering, som er den delen av antatt størst forandring,både når det gjelder utrykk, krav og prinsipper. Ved første iakttakelse, kan det sees at det forskjærdimensjonering i bruddgrensetilstand er gjort noen prinsipielle forandringer. Særlig legges det merke til at ved dimensjonering av vanlige konstruksjonsdeler med beregningsmessig behov for skjærarmering, kreves det nå at skjærarmeringen tar opp hele den opptredende skjærkraften. Det er ikke lenger slik det var i NS 3473, at betongen kunne ta opp deler av skjærkraften.
Utover det som kan sees bare på prinsippene og formuleringene, ser det ut som om NS-EN1992-1-1 legger opp til en noe mer konservativ dimensjoneringsprosess enn NS 3473.Beregninger gjort på rektangulære bjelker og dekker med konsentrerte laster (flatdekker) gir resultater som er med på å underbygge denne oppfatningen. Særlig viser de beregnedeskjærkapasitetene og armeringsmengdene dette. Skjærkapasiteten beregnet ettereurokoden ligger på mellom 10 og 25 % (hhv. bjelker og flatdekker) lavere enn for tilsvarende beregning gjort etter NS 3473. Og den beregningsmessige skjærarmeringen viser til tider svært store differanser. Det er snakk om flere hundre prosent høyere armeringsmengde når beregningene følger Eurokode 2. Men det er viktig å merke seg at det sisteresultatet kan gi grobunn for misforståelser, i mange tilfeller er ikke den statisk nødvendigearmeringsmengde så mye høyere, men Eurokoden gir ett større krav til minimum armeringsmengde.Utover det som allerede er påpekt ligger forklaringen på disse resultatene ogobservasjonene i blant annet at standardene opererer med forskjellige material faktorer og at beregningsmetodene gir forskjellig effektiv høyde og lengde armeringsbehov.
Konservativt, eller ikke, Eurokode er her for å bli. Og med bakgrunn i de utledninger,forklaringer og beregningseksempler som er utført, kan det sies at forskjellene i prosedyrene er tilstede og tidvis ganske store. For de som prosjekterer vil det i praksis bety at det vil gåmed en del ekstra tid i begynnelsen og at en del av prosessene vil forandres. Sett fra et økonomisk perspektiv kan selvfølgelig tidsforbruket i begynnelsen gi økte kostnader, men som også resultatene viser, kan den økte skjærarmeringsmengden gi større kostnader. Men tendensen viser også at lengde armeringsbehovene blir mindre og med det vil kanskje de totale kostnadsforskjellene ikke bli så store som det først ser ut som. | nb_NO |
