Proskjektering av ny mysefabrikk for Tine Midt-Norge Verdal

Abstract

Byggebransjen er i et paradigmeskifte der BIM – bygningsinformasjonsmodeller skal tas i bruk. Ved bruk av BIM får prosjekteringsgruppen en helt annen oversikt over prosjektet enn ved tradisjonell DAK prosjektering. Dette gir bedre kontroll på prosjekteringsunnlatelser og prosjekteringsfeil – disse oppdages på et tidligere tidspunkt. Bakgrunnen for ønsket om å innføre BIM ligger i lav effektivitet og mange bygge- og prosjekteringsfeil.

buildingSMART organisasjonen arbeider for innføringen av BIM med bruk av de åpne standardene,IFC, IFD og IDM. I oppgaven ønsker jeg å belyse dagens situasjon i byggebransjen.

I denne oppgaven defineres BIM-konseptet som:

”Bruk av geometri i tre dimensjoner med tilhørende informasjon og attributter”

BIM gir gjennom økt visualisering, muligheter til tidligere og mer effektiv prosjektering. For at de ulike aktørene i prosjekteringsprosessen skal få tilgang til den digitale informasjonen er vi avhengige av utvekslingsformater som støtter ulike programvarer. I en prosjekteringsgruppe brukes en mengde ulike programvarer alt etter hvilket fagfelt den prosjekterende arbeider med. buildingSMART ønsker at det åpne formatet .ifc, skal være utvekslingsformatet som benyttes for alle utvekslinger. Dette formatet støttes etter hvert av en mengde BIM-programmer. Bakgrunnen for å benytte åpne utvekslingsformater er økt interoperabilitet. Brukerne står i tillegg i større grad fritt til å velge den programvaren de ønsker.

For å utnytte BIM konseptet til det fulle, er man avhengig av flere aktører enn bare seg selv. Både byggherre og de andre aktørene i prosjektet må satse på BIM. I tillegg kreves det mye på programvaresiden i form av interoperabilitet, og samarbeidsprosessene i bransjen må endres før man kan utnytte BIM-konseptet fullt ut.

I Norge setter byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg, krav om at BIM med buildingSMART standardene skal benyttes i alle nye prosjekter.

Situasjonen i bransjen i dag er at BIM-programvarene benyttes i hovedsak som et 3D-modelleringsverktøy uten at det dras nytte av informasjonen modellene inneholder. Utnyttelsen av BIM-konseptet er med andre ord lav. De åpne buildingSMART standardene klarer ikke å håndtere all informasjon og alle prosesser slik buildingSMART presenterer, og i mange tilfeller vil det være bedre å benytte andre utvekslingsformat. Det vil være fornuftig å velge den løsningen som fungerer til den aktuelle problemstillingen. Dette innebærer fokus på informasjonsutvekslinger uten informasjonstap.

Bransjen er avhengig av åpne utvekslingsformat for å øke effektiviteten og samarbeidet mellom de ulike aktørene. I oppgaven ønsker jeg å rette søkelys mot løsninger som fungerer tilfredsstillende perdato. I den praktiske delen av oppgaven er det derfor benyttet utvekslingsformater som fungerer til den aktuelle utvekslingen.

I Karl Knudsen AS er det lav utnyttelse av BIM-konseptet – de bruker BIM-programvare somerstatning for tradisjonelle DAK-verktøy. De har liten utnyttelse av informasjonen som ligger i BIM’en. Ved detalj tegning blir enten BIM’en supplert med 2D elementer eller det blir benyttet DAKprogramvare.Utveksling til annen BIM programvare er i liten grad utnyttet, og i disse tilfellene benyttes beskyttede utvekslingsformater spesielt tilpasset den aktuelle programvaren. Karl KnudsenAS har et stort potensiale på BIM’fronten med å videre utvikle bruken av BIM i sine prosjekter. På sikt kan de ha stor inntjening på å investere ytterligere i denne teknologien.

Karl Knudsen AS satser på bruk av BIM i sine prosjekter og investerer tid i de ansatte på dette feltet.Innføringen tar likevel tid, og for at Karl Knudsen AS skal ha bedre utbytte av BIM-konseptet trengs det en kompetanseøkning både i form av økt fokus på bruk av BIM i sine prosjekter og kursing i programvare.I den praktiske delen av oppgaven er det gjennomført en overordnet prosjektering av et reeltprosjekt – tørke anlegget på Tine Midt-Norge Verdal. Det er benyttet to BIM-programmer til modellering og analyse – Autodesk Revit Structure og Fem-design. Det er gjennomført stabilitetsvurdering av bygget og dimensjonering ut i fra analyseresultater fra Fem-design.