Arginine, Dimethylated Arginine and Homoarginine in Health and Disease: A Prospective Study of Cardiovascular Risk in Patients with Chronic Kidney Disease

Abstract

Arginin, dimetylert arginin og homoarginin hos friske og syke - En prospektiv studie av kardiovaskulær risiko hos pasienter med kronisk nyresykdom:

Normal produksjon av nitrogenoksid (NO) er nødvendig for flere viktige funksjoner knyttet til hjerte-karsystemet. Eksempler på slike funksjoner er regulering av vasodilatasjon og plateaggregering. Forstyrrelser i produksjonen av NO kan øke risikoen for aterosklerose og kardiovaskulære hendelser. Endringer i plasmakonsentrasjonen av arginin, dimetylert arginin og homoarginin kan ha effekter som påvirker produksjonen av NO på ulike måter fordi de virker som substrat eller hemmere. Pasienter med kronisk nyresykdom har økt kardiovaskulær risiko. Man tenker seg at forstyrrelser i omsetningen av NO kan være en av mekanismene bak denne økte risikoen. I dette arbeidet har vi etablert en analysemetode for måling av arginin, asymmetrisk og symmetrisk dimetylert arginin (ADMA og SDMA) og homoarginin, og etablert referanseområder i en blodgiverpopulasjon. Vi har også studert om referanseverdiene er forskjellige avhengig av kjønn, alder og nyrefunksjon. Vi har videre studert hvilke kliniske og biokjemiske faktorer som er assosiert med disse markørene hos pasienter med kronisk nyresykdom, og til slutt undersøkt om markørene kan bidra med informasjon når man skal vurdere risiko for kardiovaskulære hendelser hos slike pasienter. Vi fant at plasmakonsentrasjonen av arginin og ADMA endret seg med alderen hos friske kvinner, men ikke hos friske menn. Pasienter med kronisk nyresykdom hadde høyere plasmakonsentrasjon av ADMA og SDMA, men lavere plasmakonsentrasjon av arginin og homoarginin sammenlignet med friske. De hadde også lavere arginin/ADMA ratio. I multivariable regresjonsmodeller fant vi at nyrefunksjon kunne predikere plasmakonsentrasjon av ADMA, mens kjønn, nyrefunksjon, røyking og medikamenter kunne predikere arginin/ADMA ratio hos pasienter med kronisk nyresykdom. Ved bruk av overlevelsesanalyser fant vi at økt arginin/ADMA ratio var assosiert med redusert kardiovaskulær risiko, mens økt plasmakonsentrasjon av ADMA og homoarginin var assosiert med økt kardiovaskulær risiko hos de samme pasientene. Resultatene i dette arbeidet styrker teorien om at det finnes viktige sammenhenger mellom faktorer som er involvert i omsetningen av NO og kardiovaskulær risiko hos pasienter med kronisk nyresykdom. Det bør letes videre etter kausale sammenhenger og eventuelle behandlingsmessige angrepspunkt i fremtiden.