Utvikling av geologisk modell og stabilitetsanalyse av den mest aktive delen av det ustabile fjellpartiet Jettan på Nordnesfjellet i Troms

Abstract

Det ustabile fjellpartiet Jettan på Nordnesfjellet i Troms ligger i Kåfjord øst for Storfjorden. Toppen av det ustabile fjellpartiet ligger på ca. 700 moh. og faren for fjellskred er til stede. Området ble undersøkt første gang i 1999 og har vært kontinuerlig overvåket siden 2007. Målinger viser at bevegelsen i overflaten av Jettan er opptil 50 mm/år. Volum av et fjellskred på Jettan er tidligere estimert til 10 12 millioner m3. For dette volumet er det estimert flodbølger opp mot 45 m ved Lyngseidet 7 km på andre siden av Storfjorden. Hensikten med denne oppgaven har vært å lage en geologisk modell av Jettan samt å gjøre stabilitetsanalyse ved numerisk analyse. Den geologiske modellen er basert på resultater fra bevegelsesmålinger i overflaten og dypet, strukturgeologiske data, innsamling av sprekkeparametere i felt, borekjernelogging og logging med televiewer. Det er gjort 3 kjerneboringer på Jettan. Den geologiske modellen består av 3 profiler. Resultater viser at Jettan er dominert av 3 sprekkesett. Det er påvist bevegelse på 45 m dyp i borhull 1 ved DMS-kolonne. I de 2 andre borhullene er det tolket henholdsvis 1 og 3 potensielle glideplan. Installering av DMS vil kunne påvise bevegelser langs disse sonene. Det dypeste glideplanet i borhull 2 er tolket til å være sammenhengende med det i borhull 1. Beregning av volum i denne oppgaven tyder på at volum til det ustabile fjellpartiet er mellom 5,5 6 millioner m3. Den numeriske analysen er gjort langs et profil med et glideplan som går på tvers av fjellsiden helt ned til Storfjorden. Dette ligger helt sør på Jettan. Resultater fra den numeriske analysen viser at det er størst usikkerhet ved parameterne til glideplanet og sprekkeparametere fra felt. De viser videre at sikkerhetsfaktoren er mest sensitiv ved endringer i parametere for glideplanet og GSI-verdien.Til slutt er det knyttet usikkerhet rundt grunnvannet på Jettan. Det ble gjort flere modelleringer med vann og ved full metning av bergmassen går sikkerhetsfaktoren under null. Det er imidlertid helt usannsynlig at vannivået vil stå så høyt. Det er ikke observert vann i overflaten, men vannivået ligger fast på ca. 90 m dyp i borhull. Det er imidlertid observert snø og is i sprekker og det er trolig smelting og tining av is sammen med gravitasjon som er de viktigste drivende krefter på Jettan. Data fra televiewer og DMS har vært mest nyttig for denne oppgaven.