Injeksjonsarbeider ved Knappetunnelen

Abstract

Knappetunnelen er en to-løps tunnel som går mellom Sandeide i sør og Liavatn i nord. Når tunnelen står ferdig, vil den være en del av Ringveg Vest. Dette er hovedvegen som forbinder bydelene i Bergensområdet. Knappetunnelen går i et område med sårbare naturtyper, samt områder med tett bebyggelse. Det er derfor svært strenge krav til innlekkasje i store deler av tunnelen. For å minimere innlekkasje har det blitt utført systematisk forinjeksjon etter prinsippet ?aktiv injeksjon?. Både mikrosement og industrisement har blitt benyttet. I denne oppgaven har injeksjonsarbeidene blitt analysert i detalj. Utførelse og prosedyrer, samt mengdeforbruk, utgjør brorparten av oppgavens innhold. Resultatene av injeksjonsarbeidene med hensyn på tette-effekt har blitt vurdert. Injeksjonsarbeidene per dags dato ser ut til å være vellykkede. Til dels svært store mengder injeksjonsmasser har gått med i tettingsarbeidet.Det store sementforbruket var felles for både Liavatn-siden og Sandeide-siden. Mulige årsaker til dette er den oppsprukne bergmassen, men også injeksjonsprosedyrene. Raskere overgang til tjukkere masse og tilsats av akselerator og mauringsmasse på et tidligere tidspunkt kunne ha redusert inngangene, uten at resultatet hadde blitt dårligere. Okt fokus på samarbeid og færre endringer av injeksjonsprosedyrene ville gitt injeksjonsmannskapet bedre tid til å innarbeide nye rutiner. Slik ville injeksjonsarbeidet blitt optimalisert med de gjeldene prosedyrer. På Liavatn-siden var innlekkasjen på stuff størst, opptil 2300 l/min på en skjerm, men mest tresifrede verdier. Det ble nok generelt benyttet for få og for lange hull, med for liten overlapp. Sprekker parallelt med tunnelaksen medførte også dårligere injiserbarhet. I Kanadaskogen, hvor overdekningen var liten, var det problemer med gjentatte utganger i terrenget. Det er ikke registrert noen korrelasjon mellom injeksjonsvolum og geologi. Det er heller ikke påvist noen sammenheng mellom injeksjonsvolum knyttet opp mot vannlekkasjemålinger utført før injeksjon. Det har vist seg at det i all hovedsak er injeksjonsteknikk og prosedyrene som har vært avgjørende for hvor mye masse som har gått med. Det er en klar sammenheng mellom målte vannlekkasjer og medgåtte masser når en sammenligner de bakre og fremre løpene under driving på Liavatnet og Sandeide. Totalt sett ble det målt 47 % mindre vann i de bakre løpene i vannlekkasjemålinger utført i sonder- og skjermhull. Det gikk med 46 % mer injeksjonsmasse i de fremre løpene for tunnelen samlet, enn i de bakre løpene.