Ingeniørgeologisk analyse av deformasjoner og stabilitetsforhold i Holmestrand Jernbanestasjon

Abstract

Holmestrand jernbane stasjon er et større bergrom som er under utsprenging, prosjektet er en del av strekningen Holm-Nykirke som bygges ut i forbindelse med modernisering av Vestfoldbanen. Under forundersøkelsene har det blitt avdekket at sprekkeorienteringene kan føre til større kiledannelser i taket. Som følger av dette har sikringsomfanget blitt estimert ut fra blant annet numerisk modelleringer. Hovedformålet med sikringen er å hindre utfall av blokker. For å overvåke forskyvningene er det lagt opp til et omfattende stabilitet- og kontrollopplegg i tunnelen. I forbindelse med dette opplegget er det installert flere borehullsekstensometere (MPBX) fra tunnelen og fra overflaten. Fordelen med MPBX?er kontra andre måleutstyr er at de er nøyaktige og kan måle forskyvninger som skjer i bergmassen, og ikke kun på overflaten. De registrerte forskyvningene er blitt analysert og sammenlignet med modellerte forskyvninger som er gjort i Phase2. Det har ikke blitt registrert høye forskyvninger i bergmassen og forskyvningene har stoppet opp eller avtatt sterkt. Basert på numeriske modeller ikke forventet ytterligere forskyvninger av betydning etter utsprenging av bunnstrossen. I de numeriske modellene i denne avhandlingen er inngangsparameterne basert på tidligere rapporter og undersøkelser, samt på resultater fra feltundersøkelser på stuff. Korrelasjonen mellom de modellerte og målte forskyvningene har, med noen unntak, vært svært gode. Modellene er tilsynelatende i stand til å gjenskape de komplekse geologiske forholdene på en god måte. Dermed kan numerisk modellering være en nyttig metode for å estimere forskyvninger ved tunnelprosjekter, forutsett at inngangsparameterne er gode. Forskyvningene som er registrert varierer i ulike måleprofil, disse forskjellene kan skyldes at er variasjoner i flere forhold: bergspenninger, E-modul, oppsprekking og om bergmassen går i brudd. Spesielt for dette prosjektet er at spenningsforholdene varierer betydelig nord og sør for en forkastningssone i området. Sør for denne sonen er det lave innspenninger som bidrar til større forskyvninger.Den benyttede sikringen virker til å være fornuftig. I modellene er sikringsmidlene utsatt for forholdsvis lite belastning, og boltene som benyttes synes lange nok til å sikre kiler og til å bli forankret i intakt bergmasse. Det er ikke behov for tyngre sikring, derimot så kunne sprøytebetongtykkelsen ha vært tynnere basert på den lave lasten den utsettes for i modellene.