• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for geovitenskap og petroleum
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for ingeniørvitenskap (IV)
  • Institutt for geovitenskap og petroleum
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Flomskred: Utløsningsårsaker karakteristiske geomorfologiske trekk og utløpsdistanser

Tveit, Jens
Master thesis
Thumbnail
View/Open
543898_FULLTEXT01.pdf (186.4Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/235987
Date
2011
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for geovitenskap og petroleum [2169]
Abstract
Flomskred går under kategorien vannrelaterte skred, og er en hurtig, flytende massebevegelse. Grunnet høyt vanninnhold har flomskred høy mobilitet, og avhengig av størrelse kan de ha store ødeleggende krefter.

En flomskredbane er delt inn i tre deler; Initieringssone hvor skredet har sitt startpunkt.Transportsone hvor skredbevegelsen stort sett er oderer masser. Avsetningssone hvor skredet retarderes og masser avsettes.

Flomskred kan initieres på flere måter, men nøkkelfaktoren er vann. Sedimenter kan blivannmetta slik at skjærstyrken reduseres, og de kan gå i skred. En annen faktor forinitiering av flomskred er hendelser som oppdemning og andre skredtyper. Nårmassene blir likvifisert eller sørpeskred mobiliserer en viss mengde sedimenter, vilskredtypen bli klassifisert som et flomskred. Sammen med brudd av midlertidigeoppdemninger vil denne initieringstypen føre til omfattende skredvolum frainitieringspunktet. Opphav til store hendelser.

Utløpsdistanse for flomskred er definert som det punktet der det kun er masser isuspensjon igjen. Alle grovere fraksjoner er avsatt. I praksis vil det si der skredet harbegrensa skadepotensiale.

Beregning av utløpsdistanser for flomskred kan gjøres på ulike måter. Her er tre empiriske modeller vurdert, UBCD flow fra University of British Columbia, ACSmodellen,utvikla ved Colorado school of Mines og U.S. Geological Survey, samt NGI modellen,utvikla av Frode Sandersen ved NGI.

Beregningene er gjort på grunnlag av feltarbeid og fjernmåling ved lokaliteter fra Nord‐Norge; Herranes og Melkelva ved Langfjorden, Jernelva og Lalluselva ved Sørkjosen,Perstind i Nordkjosbotn, Lavangsdalen, Botntinden i Sørdalen, Litle Fornestind vedBreivikeidet og Forfjord ved Andøya.
 
Debris‐flows are classified as flows, and is a fast‐flowing form of mass‐movement. Because of the high water content, the debris flow has a high mobility. If the volume is large, they can cause large destructions

An avalanche path is described in three different parts; the initiation zone where the deris‐flow is starting. The transport zone where the debris‐flow is more or less eroding masses. The depositional zone where the flow is slowing down, and sediments are deposited.

Debris‐flows can initiate in different ways, but the main reason is water. Sediments canbe liquefied by rising water content, the shear strength reduced, and the debris‐flows may initiate. Another way of initiating is factors like damming of water and other avalanche types. When the sediments become liquefied or slush flows mobilize a certain amount of sediments, the avalanche type will be classified as a debris‐flow. Together with breakage of temporary dams, will this type of initiation lead to a great volume from the starting point.

The run‐out of debris‐flows are defined as the point where the only mass‐transport left are masses in suspension. All the larger fractions are deposited. It is the point where the flow only has a limited damage potential.

There are certain ways of calculating run‐out distance of debris‐flows. In this thesis, three models are tested; The UBCD flow model from University of British Columbia, the ACS‐model from Colorado school of Mines and U.S. Geological Survey, and the NGI modeldeveloped by Frode Sandersen at NGI.

The calculations are made from the field localities from Northern Norway; Herranes og Melkelva ved Langfjorden, Jernelva og Lalluselva ved Sørkjosen, Perstind i Nordkjosbotn, Lavangsdalen, Botntinden i Sørdalen, Litle Fornestind ved Breivikeidet og Forfjord ved Andøya.
 
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for geologi og bergteknikk

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit