Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVassenden, Solveignb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T11:54:16Z
dc.date.available2014-12-19T11:54:16Z
dc.date.created2011-02-28nb_NO
dc.date.issued2010nb_NO
dc.identifier400820nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/235909
dc.description.abstractI forbindelse med Jernbaneverkets utbygging av Gevingåsen jernbanetunnel vurderer Jernbaneverket BASF Masterseal kombinert med sprøytbetong som vann- og frostsikring i tunnelen. I den forbindelse har Jernbaneverket og SINTEF Geologi og Bergteknikk inngått et samarbeid om testing av dette konseptet for vann- og frostsikring med tanke på frostbestandighet. Med midler fra Jernbaneverket har SINTEF Geologi og Bergteknikk bygget en fryselabb til testing av vann- og frostsikringskonsepter. Hele fryselabben har målene 7,8m x 3,2m x 2,4m (lxbxh), og består av 12 blokker med Støren-granitt, som for testene beskrevet i denne masteroppgaven er påført sprøytebetong og Masterseal. Fryselabben er instrumentert med 67 temperaturmålere, fordelt i luften, vann- og frostsikringen og bergmassen. Det er ikke tidligere gjort slike forsøk, og det er derfor ikke utviklet noen standardtester til dette formålet. Denne masteroppgaven er et ledd i prosessen med utvikling av slike tester og den praktiske testingen av sprøytebetong og Masterseal som vann- og frostsikring. Testteamet har bestått av Eivind Grøv og Trond Erik Larsen ved SINTEF Geologi og Bergteknikk, Håkon Skistad og undertegnede. Det har vært en dialog med Jernbaneverket og BASF underveis, men de har ikke hatt representanter i testteamet. Teorien for respons på temperaturendringer i berg er lagt til grunn ved valg av tester for fryselabben. Som en del av kompetanseutviklingen rundt temaet er det viktig å dokumentere om teori og praksis stemmer. I tilegg er repeterbarheten av testene er viktig med tanke på å kunne bruke de samme testene på andre vann- og frostsikringskonsepter. Testene er derfor kjørt med enkle og gjentatte steglaster med forskjellig størrelse. Testene som er utført i fryselabben viser at responsen på temperaturendringer i form av steglaster stemmer godt med de analytiske beregningene. Responsen ser ut til å være lik over det temperaturintervallet som er benyttet, noe som betyr at sprøytebetongen og Mastersealen ikke endrer egenskaper med temperatur. Det betyr også at erfaringene fra fyselabben, og senere også Gevingåsen jernbanetunnel, er gyldige også andre steder i Norge og i utlandet. Resultatene viser også at kombinasjonen av sprøytebetong og Masterseal ikke er særlig frostbestandig. Selv ved beskjedne temperaturer ble det målt negative temperaturer bak membranen. Som et supplement til testingen i fryselabben er det etablert en numerisk modell i programmet TEMP/W. Resultatene fra fryselabben er brukt som utgangspunkt for de numeriske beregningene, og temperaturforløpet er forsøkt gjenskapt så godt som mulig. Sammenligninger av resultatene fra fryselabben og de beregnede temperaturene viser at modellen gir gode svar, og at den derfor kan brukes til å kjøre beregninger over litt lengre tidsrom enn det som er hensiktsmessig i fryselabben.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for geologi og bergteknikknb_NO
dc.titleFrostlaboratoriet – testing av varme/kuldeutveksling mellom tunnel og omkringliggende bergmassenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi, Institutt for geologi og bergteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel