| dc.description.abstract | Vi oppsummerer denne pilotstudien med følgende observasjoner fra samtalen i lesergruppen:
• De forholder seg til at medier inneholder både journalistikk og reklame, og skjelner mellom disse når journalistikk og reklame fremstår på tradisjonelt vis.
• Tradisjonell reklame leses som reklame, og dette leses på en annen måte enn øvrig innhold. Det leses som kjøpsbudskap. Dette leses med skepsis, men blir også oppfattet som positivt når man er interessert i temaet.
• Innholdsmarkedsføring oppleves som mindre «masete» enn tradisjonell reklame. Leserne ga uttrykk for at de likte enkelte av eksemplene med innholdsmarkedsføring, og at den kommersielle samarbeidspartneren kunne være relevant med hensyn til temaet. Denne innholdsmarkedsføringen trigget ikke «reklamefiltrene» leserne selv hadde sagt de hadde.
• Reklame som kan se ut som journalistikk, blir forvekslet med journalistikk. Det skjer ikke alltid, men det forekommer.
• Selv for reklameinnhold som er tydelig merket, kan det bli forvekslet med journalistikk, slik som i eksemplet med VG Partnerstudio og Rema 1000. Der tok det lang tid før dette ble oppfattet som reklame selv om merkingen var tydelig.
• Det brukes mange ulike merker for å vise at noe er kommersielt innhold. I sum blir dette uoversiktlig og utydelig for leserne.
• Det er forskjell på hvordan merkelappene fungerer overfor leserne. Eksempler på merking som blir oppfattet som reklame er når det står «annonse» eller ord avledet av dette. Det gjelder også «kommersiell markedsføring» og også ikonet av handlevognen. Eksempler på ord som ikke uten videre oppfattes som reklame er merking som inneholder ord som «samarbeid», «partner» eller lignende.
• Effekten av ulik merking fremstår som et spesielt interessant spørsmål videre, alternativt også å undersøke om det er andre virkemidler enn merking alene som gjør det tydelig om stoff med innholdsmarkedsføring er reklame.
• Forbruker- og livsstilstoff assosieres med reklame selv om det ikke er for bestemte produkter. De gjenspeiler at mediene på disse felt leses som materielle produkter. Noen stoffområder oppfattes som kommersielle, uavhengig av merking. Det var tilfellet med eksemplene Nettavisen Reisetips og Aftenposten Reise. Sistnevnte er journalistisk, men ble lest som kommersielt innhold. | nb_NO |
