| dc.description.abstract | Målet med oppgaven er å utforske de europeiske hekseprosessene ut i fra makt- og
kunnskapsproduksjon forbundet med begrepene trolldom og heks i den tidlige moderne
perioden. Det teoretiske rammeverket til oppgaven støtter seg til Foucaults begreper diskurs,
makt og kunnskap, og blir videreført gjennom hans genealogiske metodologi. Dette er en
tilnærming jeg anser som en strategi for diskursanalyse og en inngang til å undersøke
hekseprosessene som et anliggende for sosiologisk forskning. Problemstillingen retter seg
dermed mot hvordan vi kan forstå hekseprosessene ut i fra en foucaultiansk tilnærming.
Kildeutvalget i analysen inkluderer både sekundærkilder hentet fra nyere forskningslitteratur,
hovedsakelig fra den historiske disiplinen, og primærkilder fra demonologiske og
teologiske tekster fra 1100- til 1600-tallet. Hovedfunnene fra analysen viser at begrepene
trolldom og heks ble produsert ut i fra en forening og konflikt mellom kunnskapssystemene
av magi og kristendom, og der heksen ble skapt som en motidentitet til ønsket om en kollektiv
kristen befolkning fra den geistlige og lærde sfæren i Europas tidlige moderne tid.
Fra denne foucaultianske tilnærmingen kan vi forstå hekseprosessene som deler av en
større disiplinerings- og normaliseringsprosess hvor formålet var å demonisere kunnskapssystemet
av magi og helliggjøre kristendomssystemet. Den har bidratt til å se hekseprosessene
som medvirkende praksiser i hvordan sannheter, virkeligheten og derav det menneskelige
subjektet skulle produseres og legitimeres i forbindelse med en skapelse av samfunnsorden.
Tilnærmingen har løftet tematikken vekk fra direkte årsaksforklaringer, og plassert den
nærmere en forståelse av hekseprosessene som deltakende i å produsere en annerledes
samfunnsorganisering og en omveltning til moderne tenkemåter. Fra denne foucaultianske
tilnærmingen kan vi forstå hekseprosessene som en av de historiske hendelsene som har
muliggjort oppfatningen om det moderne subjektet som en ikke-magisk enhet. | nb_NO |
