| dc.description.abstract | Denne oppgaven følger jeg bakteriologiske forbindelser i Norge fra 1980 til 2003. I disse årene prøvde veterinærer og eksperter fra veterinærmedisin og mikrobiologi å identifisere og få kontroll på en mikrobe som kunne gi sykdommer hos dyr og mennesker. Ved å følge veterinærenes laboratoriepraksiser og forskning på hygienerutiner beskriver jeg hvordan kunnskap om en bakterie med navnet Campylobacter, ble etablert. Bakterien ble identifisert og brakt under veterinærenes kontroll og integrert i mattrygghetssystem.
Campylobacter ble et viktig tema for forskning og diskusjon blant patologer, mikrobiologer og veterinærer utover 1900-tallet. Bakteriens identitet, smitteveier og virkninger ble konstruert, dekonstruert og rekonstruert i takt med utviklingen av ny teknologi og forskningsmetoder innen mikrobiologi og veterinærmedisin, samt det statlige næringsmiddeltilsynet.
Fra å være helt ukjent for forskerne, ble bakterien ansett som farlig først for dyrehelsen, senere for folk flest og med det et anliggende for næringsmiddelhygiene og mattrygghet. Internasjonalt forsøkte ekspertene å utarbeide nye overvåkingsystemer for å kunne få kontroll med bakterien og redusere befolkningens eksponering for infeksjon.
Dette inspirerte også norske forskere til å bidra internasjonal bekjempelse mot denne smitten, ved å gjennomføre grundige og helhetlige kontrolltiltak «fra jord til bord», det vil si utføre kontroll og overvåking av hele produksjonskjeden på lokalt og nasjonalt nivå. Med dette var ikke Campylobacter bare identifisert og klassifisert, men gjort kontrollerbar, slik at dens utbredelse i Norge kunne begrenses. | nb_NO |
