| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave innen feltet informasjonssystemer. Oppgaven presenterer et empirisk studie av en klinisk arbeidspraksis før og etter et nasjonalt informasjonssystemet for samhandling tas i bruk. Det har blitt fousert på hvilke aspekter ved innføring av et informasjonssystem som påvirker samhandlingen mellom aktører. Blant annet er det sett på strategier for valg av pilotmetode, informasjonsgivning til helsepersonell, opplæring og oppfølging under pilot.
Mange informasjonssystemer som innføres i helsevesenet utsetter å innføre funksjonaliteten for samhandling og ender opp som individuelle verktøy. Hver instans i helsevesenet har utallige informasjonssystemer i bruk. Noen sykehus har over hundre informasjonssystemer som inneholder unik informasjon, men som ikke utveksles med andre systemer. Essensiell pasientinformasjon forblir i 'siloer' hos de enkelte helseinstansene og følger ikke pasienten. At helsepersonell ikke kan samhandle om pasientens behandling på tvers av instanser setter pasientsikkerheten i fare. Ikke minst fører det til mer arbeid for helsepersonell i en hektisk arbeidsdag.
Det empiriske studiet i masteroppgaven er av innføringen av E-resept. E-resept er et nasjonalt informasjonssystem for samhandling som inkluderer både primær- og spesialisthelsetjenesten, apotek, bandasjist, HELFO, NAV, pasienter, Statens Legemiddelverk med flere. Det ble innført i spesialisthelsetjenesten i Helse Midt-Norge fra og med februar 2015. Masteroppgaven fulgte innføringen i pilotavdelingen i denne regionen. Ut i fra observasjonene er det presentert flere forslag til å spare ressurser og bedre det kollektive arbeidet som er tilstede i klinisk praksis. | |
