Opplevelsen av seg selv og sin betydning : en Q-metodologisk studie av hvordan ergoterapeuter opplever seg selv og sin betydning i relasjon med pasienter som har livsendrende skade eller sykdom
Abstract
Denne studien undersøker ergoterapeut sin opplevelse av seg selv og sin betydning i relasjon med pasienter som har livsendrende skade eller sykdom. Hensikten er å studere og sette ord på ergoterapeuters subjektive opplevelser av temaet. Intensjonen er videre å bruke kunnskap fra rådgivningsfeltet, og se på den sammen med det relasjonelle aspektet mellom pasienter og ergoterapeuter, fra ergoterapeut sitt perspektiv. Problemstillingen for studien er: Hvordan opplever ergoterapeuter seg selv og sin betydning i relasjon med pasienter som har livsendrende skade eller sykdom?
Forskningsmaterialet er innhentet ved bruk av Q-metodologi. Atten ergoterapeuter utførte en Q-sortering, hvor 48 utsagn prioriteres og sorteres. Hvert utsagn plasseres i et kvasinormalt mønster etter hva som er mest likt og minst likt den som sorterer, ut fra deres subjektive opplevelse. Gjennom dataanalyse av ergoterapeutene sine sorteringer, kom jeg frem til en løsning med to faktorer. Det kom meg andre ord opp to perspektiver på ergoterapeuter sine subjektive opplevelser av seg selv og sin betydning i relasjon med pasienter. Faktor 1 opplever det som betydningsfullt å ha en god og ekte relasjon med pasienter. Den er opptatt av å ha en relasjon basert på trygghet og tillit for pasienten sin del. Faktor 1 er videre gjerne personlig, men har lite fokus på egne private følelser og behov i relasjonen. For ergoterapeuter i denne faktoren er det av betydning å kunne lære av hverandre, og de er ikke fremmed for å utvikle seg selv gjennom relasjoner med pasienter. Faktor 2 opplever det som viktig å selv inneha faglig kunnskap for å kunne være en hjelp for pasient. Den er opptatt av å ha en trygg, tillitsfull, motiverende og profesjonell relasjon med pasient, hvor begge parter sine ressurser er av høy betydning. Faktor 2 opplever å ha behov for faglig bekreftelse gjennom resultater og/eller annerkjennelse fra omgivelsene. Faktor 2 er videre nokså bevisst sine egne følelser og behov, men er opptatt av ikke å ta det med inn – og la det påvirke relasjonen. Faktorene, som altså er funnene i denne studien, blir avslutningsvis sett på fra ulike perspektiver, og drøftet opp mot problemstillingen og relevant teori, hovedsakelig fra rådgivningsfeltet.