| dc.description.abstract | Fokuset for denne oppgaven har vært å få innblikk i barns lek og sosiale samspill på sykehus sett i fra spesialpedagogers ståsted. Den faglige forankringen beskriver syn på barn og barndom i dag, barn på sykehus, teori rundt lek, salutogenese, resiliens og spesialpedagogens rolle. Utgangspunktet for studien er problemstillingen: Hva er spesialpedagogers perspektiver rundt førskolebarns lek og sosiale samspill under langtidsopphold på sykehus? For å belyse problemstillingen har jeg brukt kvalitativt intervju som forskningsmetode. Jeg har intervjuet tre spesialpedagoger som jobber ved ulike pedagogiske tilbud som skal aktivisere førskolebarn som er innlagt på sykehus. Ut i fra mine funn og egen drøfting av informantenes beskrivelser er essensen av studien denne: Leken sett ifra spesialpedagogens ståsted kan betraktes som mangfoldig. Informantenes utsagn har likhetstrekk med Sutton Smiths (1997) beskrivelse av lekens tvetydighet. Spesialpedagogene ser lekens egenverdi, men samtidig ser de også lekens nytteverdi. Leken er barnets fristed og leken skal skje på barns premisser påpekes det av informantene. I leken kan foreldre se det friske i barnet, i en hverdag hvor sykdom og tøffe medisinske behandlinger er tilstede. Informantene har også beskrevet hvordan leken kan gi en terapeutisk effekt for det syke barnet og kan fungere som forberedelse og bearbeiding med hensyn til den medisinske behandlingen barn skal igjennom. I samhandling med foreldre kan spesialpedagogen oppdage utfordringer barn viser gjennom sin lek og på den måten bidra til løse utfordringer tidlig, i samarbeid med aktuelle fagpersoner på sykehuset. | nb_NO |
