Energy use in Norwegian ice rinks - A key figure analysis

Abstract

Denne avhandlingen adresserer temaet energieffektivitet i ishaller. Den store variasjonen og kompleksiteten i anleggene, samt fraværet av et passende sammenlikningsgrunnlag, har gjort det vanskelig å evaluere og sammenlikne energiytelsen i ishaller. Flere energiklassifiseringsmetoder har opplevd økt popularitet i Norge i de senere år, og da disse metodene kun utfører en statisk evaluering av bygningen, utforsker denne oppgaven tiltak i den operasjonelle fasen for å forbedre og evaluere energibruken. Ettersom driftskostnadene i en ishall i de fleste tilfeller overstiger investeringskostnadene, retter dette søkelyset på viktigheten av energibruken i denne bygningstypen. Gjennom case-studier av fire ishaller i Norge i forskjellige ishallskategorier, er energidata, informasjon om tekniske installasjoner, bruksmønster og driftstimer analysert. Oppgaven fokuserer på å analysere energidata i forhold til klimatiske- og operasjonelle faktorer, og etablere et grunnlag for sammenlikning av ishaller innenfor hver kategori. Et måltall for energiytelse (EPI) er foreslått som et grunnlag for å sammenlikne ishaller på like vilkår. Med utgangspunkt i antagelsen om at ishaller er å betrakte som prosessbygg, da de er bygget for et spesifikt formål, og bruken av energi i bygget avhenger av prosessene som skjer i bygget. Utregningen baserer seg på produktivt areal, antall tilgjengelige timer og justert energibruk (FAEU). Ved sammenlikning av gjennomsnittsverdier kommer det frem at kategorien “arena” bruker 67.9 % mer energi per kvadratmeter tilgjengelige isflate gjennom året enn kategorien “normal-hall”. Temperatur og relativ fuktighet er de to mest signifikante klimatiske faktorene, da svingninger i temperatur og høye fuktighetsverdier i uteluften krever konstant overvåking av inneklimaet. Resultatene i denne oppgaven indikerer at klimaets innvirkning på energibruken i ishallene er lik, uavhengig av de studerte ishallenes beliggenhet. Samhandlingen mellom tekniske systemer, selve konstruksjonene, driften, og å se kvaliteten på fasilitetene i en helhetlig tankegang er viktig for å unngå motvirkende prosesser. Dette for å sikre et miljø som bidrar til fokus på en rasjonell og effektiv driftsfase med lavt energibruk. Helhetlig design av konstruksjonene, riktig bruk av materialer og tekniske installasjoner tilpasset hovedbruken av fasilitetene er nødvendig for å oppnå dette.