Show simple item record

dc.contributor.authorAamodt, Christian
dc.date.accessioned2015-10-22T10:39:02Z
dc.date.available2015-10-22T10:39:02Z
dc.date.issued2015
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2357703
dc.description.abstractKlimaproblematikk blir sett på som en av vår tids største og mest alvorlige utfordringer. Et viktig ledd i å senke CO2-utslippene er et høyere fokus på bærekraft og energiøkonomisering. I Norge blir det anslått at 27% av energibruken kommer fra bebodde enheter der de aller fleste av disse vil bli stående i mange år. Av denne grunn er rehabilitering og oppgradering av eksisterende boliger en av de mest effektive grepene en kan gjøre for å redusere energibruk. I denne oppgaven har fokuset vært på beslutningsprosesser i borettslag, med problemstilling: «Hvordan kan man motivere borettslag til å gjennomføre en ambisiøs oppgradering av bygningsmassen?». Forskningsspørsmålene har vært:  Hva kjennetegner en beslutningsprosess i borettslag?  Hvordan kan prosjektledere fremme bærekraftig oppgradering gjennom forprosjektsfasen?  Hvordan støtter de offentlige støttesystemene opp om bærekraftige oppgraderingsprosjekter?  Hvilke tiltak kan man gjøre på samfunnsnivå for å fasilitere oppgraderingsprosjekter? I teorien presenteres først prinsippene bak bærekraft og energiøkonomisering generelt. Videre fokuserer jeg på verdi, og hva slags verdi bolig kan representere for eier, da dette har en direkte sammenheng med motivasjonen for å gjennomføre en oppgradering på bygningsmassen. Vi ser her blant annet at byggets tilpasningsdyktighet og teknisk tilstand er viktige faktorer for å bestemme om en oppgradering er økonomisk lønnsomt for beboerne. Videre presenteres det et utvalg tiltak som kan gjennomføres for å senke byggets energibruk. Deretter blir beslutningsprosesser i borettslag beskrevet med fokus på tidslinje for denne prosessen, med suksesskriterier fra foregående studier. Vi har også sett på hva slags mønster en slik prosess følger, og ser på ulike modeller som kan være representable for denne prosessen. Det som i stor grad skiller denne studien fra tidligere studier om beslutningsprosesser og barrierer, er at fokuset ikke bare er på barrierene i seg selv, men også på hvordan slike barrierer oppstår i løpet av en beslutningsprosess. På bakgrunn av dette er de psykologiske faktorene som vi mennesker møter når vi skal gjøre slike valg blitt presentert. Avslutningsvis i teorikapittelet har vi sett på hvordan barrierer kan hindre en ønsket beslutning, og motsatt fall med fasilitatorer. Deretter blir et par av de viktigste fasilitatorene for energieffektivisering på samfunnsnivå presentert, gjennom Enova og Husbanken. I metodekapittelet har generell metodebruk blitt presentert, med fokus på induktiv-deduktiv metode, hermenutikk, casemetodikk og metodenes reliabilitet og validitet. Deretter har jeg presentert metodene som er brukt i denne studien, der det er brukt kvalitative innsamlingsmetoder som casemetodikk, intervjuer og litteratursøk. Avslutningsvis i metodekapittelet er metodebruken evaluert etter reliabilitet og validitet. Studien har tatt utgangspunkt i tre case i form av borettslag, tilknyttet Trondheim og Omegn Boligbyggelag (TOBB), som har gjennomført rehabilitering/oppgradering. Disse er Ranheimshøgda, Kattem og Elgesetergate 26. Prosessene som er beskrevet har hatt ulik barriereutvikling, på tross av at man i stor grad bruker de samme verktøyene i alle tre casene. I funn presenteres resultatene fra undersøkelsen med særlig vekt på tidslinje for prosessene, barrierene som har gjort seg gjeldende og de fasilitatorer på organisasjonsnivå som virker inn på slike prosjekter ifølge prosjektledere og styreledere i borettslagene. Her er også funn om fasilitatorer på samfunnsnivå presentert, med særlig fokus på Enova og Husbanken sin rolle og effekt på beslutningsprosesser ifølge representanter internt i organisasjonene og prosjektledere. I drøftingen vurderes beslutningsprosessens tidslinje til å være mer fleksibel enn tidslinje som er skissert i teori. Dette skyldes i stor grad at en beslutningsprosess har en modningsfase der interaksjon mellom prosjektorganisasjon og beboere foregår. Denne modningsfasen består gjerne av steg som gjennomføres opptil flere ganger, frem til prosjektet vurderes som godt nok forankret hos beboerne til at man kan innkalle til generalforsamling og gjøre et endelig vedtak. Videre drøftes karakteristikkene til en beslutningsprosess i borettslag, der det konkluderes med at en slik prosess har flere fellestrekk med de atferdsbaserte beslutningsmodellene «Administrative man» og «Muddling through». I drøftingen av barrierer har jeg vurdert ulike barrierer på individnivå fra to ulike kilder i tillegg til mine egne funn, resultatet av dette er en liste med årsaker til at disse barrierene oppstår. Denne har dannet utgangspunktet for hvilke fasilitatorer jeg mener kan bygge ned disse barrierene. Studien konkluderer med at følgende faktorer er årsaker til barrierer på individnivå:  Manglende tid, interesse og krefter blant beboerne  Manglende økonomi til å takle høyere fellesutgifter  Oppgraderingsprosjektet har for høy kostnad i forhold til gevinst o Ulik fordeling av fordeler i forhold til kostnader o Lave energiutgifter  Ulike segmenter innad i et borettslag fører til ulike ønsker/krav til omgivelser o Aldersgrupper o Hvor lenge man ønsker å eie boligen o Kulturelle forskjeller  Lav kunnskap om o tekniske løsninger o økonomiske fordeler o tilskuddsordninger o abstrakte fordeler  Konfliktskapende enkeltindivider  Lite felleskapstenkning Særlig er det kombinasjoner av disse årsakene som resulterer i barrierer, så for å motvirke at disse faktorene utløser barrierene bør man iverksette tiltak som kan fjerne de faktorene som kan gjøres noe med. For eksempel vil de økonomiske barrierene senkes ved bruk av de finansielle støttesystemene til Enova og Husbanken, mens atferd og kunnskapsrelaterte barrierer kan senkes ved sosial fasilitering og involvering fra prosjektorganisasjonen. Dette kan gjøres gjennom ulike synliggjøringsstrategier og ved å ta i bruk nye metoder for å gjøre beboerne involvert og engasjert. Fasilitatorene på samfunnsnivå som blir behandlet i denne studien er i første rekke Enova og Husbanken. Disse forvalter ulike program som først og fremst gir økonomiske incentiver for å få søkerne til å velge ambisiøse løsninger når de skal gjøre utbedring på eksisterende bygningsmasse. Studien viser at det er et misforhold i forståelsen av hva Enova gir stønad for ved tiltak. Gunnen til dette er at mens folk flest mener dette skal være en bonus for å kutte kilowattimer, gir Enova kun støtte for merkostnaden av tiltak som i seg selv ikke er lønnsomme. Årsaker til dette kan blant annet være at søkerne selv sjelden setter seg inn i vilkårene for støtte, men overlater dette til eksterne rådgivere som boligbyggelag. Enova blir også kritisert for at de stiller krav til utredning fra energirådgivere for å gi støtte til egendefinerte tiltak, noe som er forårsaket av deres ønske om profesjonell utførelse av utredning og planlegging. Studien vurderer dette som en valid årsak og viser til støtteberegningskalkulatoren på Enovas nettsider for søkere som ønsker en rask og unøyaktig indikator på hvor mye støtte de kan få for sitt prosjekt. Kartleggingsstøtten til Enova blir vurdert som et effektivt og godt verktøy for å få profesjonell energirådgivning, samt videre søknad om støtte til selve prosjektet, noe som kan føre til flere oppgraderingsprosjekt. En svakhet med Enova sitt støttesystem er at mens det gir tydelige incentiver for at prosjekter skal komme opp på et høyt ambisjonsnivå, lavenergiklasse 1- eller passivhusstandard, medfører systemet at det for eksisterende bygg med lav tilpasningsdyktighet vil være vanskelig å få tilgang på den mest attraktive støtten. Dette kan medføre at disse prosjektene velger en vedlikeholdsløsning fremfor en mer ambisiøs oppgraderingsløsning. Husbanken sitt grunnlån er et effektivt verktøy for å få søkere til å holde et visst ambisjonsnivå på sitt prosjekt, allikevel vurderer denne studien disse kravene per dags dato som underkommunisert, varierende og lite ambisiøse i forhold til å skape nye normer for fremtiden. Erfaringer innad i Husbanken viser at et høyere kravnivå ikke trenger å føre til færre søkere. Studien anbefaler konkretisering av mer ambisiøse krav til grunnlån, samt bedre informasjonen som blir gitt via nettside og skriftlig veileder. Som fremtidige tiltak for å fasilitere til oppgraderingsprosjekter anbefaler denne studien en intensivering av kommunikasjon om energimerkeordningen, da studier fra Danmark viser at denne kan være et godt verktøy for å øke bytteverdi av boligen gjennom energieffektivisering. I tillegg anbefales det å gradvis øke energiavgiften, da dette kan øke bevissthet og skape ytterligere incentiv for energieffektivisering. Det anbefales også å utrede hvordan en fradragsordning for ENØK-tiltak i egen bolig kan bygges opp og administreres på en god måte, samt utrede muligheter til samordning av de offentlige støtteordningene knyttet til energi og bærekraft i bygg. En annen strategi knyttet til å heve interessen for energieffektive løsninger hos brukerne er å involvere dem gjennom bruk av AMS. Ved å ha kunne sammenlikne eget energiforbruk med tidligere forbruk, naboer og andre borettslag kan man skape en konkurransesituasjon hos mange brukere som kan skape en følelsesmessig reaksjon som øker deres motivasjon for å spare energi.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleBærekraftig oppgradering av borettslag - Hvordan kan man motivere borettslag til å gjennomføre en ambisiøs oppgradering av bygningsmassen?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Humanities: 000::Architecture and design: 140nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record