| dc.description.abstract | Dagens situasjon i byggenæring er preget av dårlig arbeidsflyt, høy andel av sløsing, lav produktivitet og store effektivitetsforskjeller mellom prosjekter. Disse problemene skyldes i høy grad mangler ved dagens prosjektgjennomføringsmodell, som utelukkende baserer seg på prosjektstyring gjennom budsjetter og fremdriftsplaner, og mangler dermed overordnet produksjonskontroll.
Lean Construction er en produksjonsfilosofi inspirert av konsepter fra fabrikkproduksjonen i Toyota-systemet (Lean Manufacturing), og søker å maksimere verdi og minimere sløsing, mens man jobber mot umiddelbar leveranse av akkurat det kunden ønsker. Da lean produksjonssystemer baserer seg på en langt mer direkte form for produksjonskontroll, har disse systemene klare fordeler over dagens tradisjonelle produksjonssystemer hva gjelder de nevnte utfordringene.
Det faktum at lean baserer seg på et omfattende teoretisk grunnlag skaper imidlertid utfordringer for implementasjon, og mange oppfatter denne teoretiske barrieren som uoverkommelig. Gjennom å starte implementasjonen på en mindre del av et produksjonssystem kan denne barrieren brytes ned gjennom å gi prosjektdeltakere egne erfaringer med lean-teori anvendt i praksis. Dette kan motivere til videre utforskning og utprøving, og dermed lede til større mottakelighet for fullstendig implementasjon på organisasjonsnivå.
Denne masteroppgaven undersøker hvilke muligheter for forbedring som kan avdekkes ved bruk av operasjonsanalyse på en mindre del av et produksjonssystem gjennom en casestudie, med fokus på forbedring av både produksjon og produksjonskontroll ved bruk av lean-teori. Disse forbedringene ble implementert og testet, og resultatene rapportert etter seks uker.
De rapporterte resultatene vitnet om kvalitative forbedringer i form av økt transparens og samhandling, og prosjektgruppen beskrev opplevelsen av endringene som positiv. De kvantitative resultatene viste derimot en nedgang i PPU (fra 63,4 til 31,6%), som vitnet om redusert planpålitelighet. Dette antas å skyldes det store fokuset på å basere ukeplaner på hovedfremdriftsplanen, hvilket medførte at PPU gjenspeilet påliteligheten til hovedfremdriftsplanen, og dermed ikke ga noen indikasjon på arbeidsflyten eller produktiviteten for arbeidsoppgavene som faktisk ble utført.
Konklusjonen for oppgaven er derfor at forbedringer i forbindelse med produksjon og flytaktiviteter er oppnåelige, mens tiltak for økt produksjonskontroll krever større omfang og mer omfattende implementering på et tidligere tidspunkt for å oppnå kvantifiserbar effekt. | |
