| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er skrevet i samarbeid med Senter for idrettsanlegg og teknologi (SIAT), som har et pågående prosjekt med tittelen «Gode Idrettsanlegg». Visjonen til prosjektet er å få bygget bedre og billigere idrettsanlegg. Det er et statlig mål som går på at idrett og fysisk aktivitet skal være tilgjengelig for alle, og av den grunn er det ønskelig å bygge ut flere idrettsanlegg. Det er ofte knyttet høye kostnader og investeringer til bygging av idrettsanlegg, og prosjektene har i tillegg ulik grad av suksess. Dette gjør det svært aktuelt å se på løsninger som kan føre til økt kvalitet og effektivitet ved bygging av idrettsanlegg.
I denne oppgaven studeres bygging av flerbrukshaller med prefabrikkerte elementer, og hvilken innvirkning det kan ha på byggeprosessen. Parametere som vurderes er kostnad, tid, kvalitet, ytre miljø, SHA, samt logistikk og transport. Oppgaven begrenser seg til å omhandle bygging av flerbrukshaller med ikke-volumetriske elementer av tre og betong. Det er valgt å fokusere på byggfagene og det er ikke tatt hensyn til tekniske fag. Videre er oppgaven avgrenset til perspektivet til de utførende, og omhandler kun byggeprosessen frem til elementene er ferdig montert i råbygget. Hensikten med oppgaven er å heve kompetansen rundt bygging av idrettshaller.
Oppgaven tar for seg tre forskningsspørsmål:
1. Hvilken innvirkning på byggeprosessen har bygging med prefabrikkerte elementer?
2. Hvilke forskjeller er det mellom bygging med prefabrikkerte elementer av betong og tre?
3. I hvilken grad er flerbrukshaller egnet til bygging med prefabrikkerte elementer?
Det er hovedsakelig tatt i bruk kvalitative metoder for å besvare forskningsspørsmålene. Det er utført et omfattende litteraturstudie, samt et case studie av to byggeprosjekter hvor prefabrikkerte elementer av henholdsvis tre og betong er benyttet. I forbindelse med informasjonsinnhenting i case studiet er prosjektdokumenter benyttet, i tillegg til at det er utført intervjuer og befaringer. Ved sammenligning av de ulike materialene fra casene er det blant annet utført klimagassberegninger med utgangpunkt i verktøyet fra www.klimagassregnskap.no. Beregningene er utført fra råvareutvinning, og frem til de ulike materialene blir produsert i fabrikk.
Ved bruk av prefabrikasjon flyttes store deler av verdiskapingen vekk fra byggeplass og over til et miljø hvor forholdene er bedre egnet for produksjon. Forutsatt at samarbeidet i verdikjeden fungerer bra, konkluderes det med at bruk av prefabrikkerte elementer vil bidra til å øke produktiviteten i byggeprosessen. En av de største fordelene med prefabrikasjon er mulighetene for parallell bygging. Dette vil gi en kortere byggeprosess, som videre vil medføre kostnadsbesparelser for prosjektet som helhet.
Fra case studiene kommer det frem at tid, kostnader og SHA for råbygget i liten grad vil påvirkes av materialvalget. Ved bygging med trematerialer kan montasjen i stor grad utføres med lastebilkran. Dette gir en mulig besparelse på ca. 50 000 kr/uke sammenlignet med betong, hvor det kreves bruk av mobilkran. Resultatene fra case studiene viser videre at trematerialer gir vesentlig bedre fleksibilitet sammenlignet med betong. Det vil derfor være lettere å håndtere feil eller endringer da tilpasninger i større grad kan utføres på byggeplass. Større tetthet for betong vil medføre flere begrensninger fremfor trematerialer med tanke på transport.
Klimagassberegningene viser at treelementene er forbundet med vesentlig lavere klimagassutslipp enn betongelementene. Det oppnås en besparelse på ca. 200 000 kg CO2-ekv ved å bygge hallen i Bodø med den valgte løsningen, fremfor betongelementene fra Heimdalshallen. Dette utgjør om lag 57 kg CO2-ekv/m2 BTA. Dersom en inkluderer trematerialenes potensiale for lagring av CO2, vil forskjellen bli enda tydeligere.
Resultater fra både litteraturstudiet og casene viser at effektivitet kan oppnås ved å produsere standardiserte elementer i store serier. Flerbrukshaller er bygget opp med søylefrie spenn og store vegg- og takelementer uten mye vinduer og dører. Dette gjør det mulig å bygge dem opp med flere like elementer. Det er derfor konkludert med at flerbrukshaller er spesielt godt egnet for bygging med prefabrikasjon. | |
