| dc.description.abstract | Krav om bæreevne og stabilitet gjennom et fullstendig brannforløp i høye trehus med eksponerte treflater gjør det nødvendig å slokke en potensiell brann. Ved bruk av ubrennbare overflater som er preakseptert løsning er det tilstrekkelig å dimensjonere med en bæreevne på 90 min og derfor antas det at et brannforløp maksimalt kan vare i 90 min. Vanntåkesystemer bekjemper brann ved å angripe alle sider i branntrekanten, med oksygenfordriving, fortynning av brennbare gasser og varmestråleblokkering som ekstra slokkemekanismer sammenlignet med tradisjonelle sprinkler. Redusert stråling kan gi forbedrede rømnings- og slokkeforhold og redusere forkullingsraten. Fortynning av pyroliserende gasser kan redusere brannspredning og å redusere oksygenkonsentrasjonen har begrenset effekt i forkullende branner. Små vanndråper har grunnet mindre kinetisk energi og større overflatespenning ekstra utfordringer med å penetrere og væte forkullingssonen direkte, som er den viktigste mekanismen for bekjempelse av forkullende branner. For å kunne bekjempe en brann effektivt må aktiveringen skje tidlig og som tilsiktet, før forkullingen blir relativt dyp og før eksponerte treflater bidrar til økt brannspredning. Pålitelighet for oppstart kan estimeres ved komparativ feiltreanalyse ved bruk av komponentdata fra lignende systemer. Resultatet fra beregningene kan brukes for å vekte statistikk for sprinklersystemer. Det har vist seg at kontrollpanel og pumpesystem inneholder kritiske komponenter som har mye å si for påliteligheten i hele systemet. Påliteligheten kan økes ved å endre oppbygningen i systemet, for eksempel ved å innføre aggregat som ekstra strømtilførsel. Påliteligheten for effektiv operasjon verifiseres gjennom fullskala branntester hvor parametrene i testen er begensende for bruksområdet.
For å bestemme forholdet mellom aktiv- og passiv brannsikring kan det gjøres en risikovurdering av opprinnelig branndesign. Sannsynlighet for brannspredning og slokking analyseres for ulike dimensjonerende brannscenarioer for å sikre at forholdene ligger til rette for at brannen kan slokkes. Sannsynlighet for global strukturel kollaps kan estimeres og settes opp mot en maksimal grenseverdi ved å kombinere sannsynligheten for alvorlig brann og feil ved brann i analysebyggverket. Førstnevnte kan beregnes ved å analysere bruksområdet, årsaker, konsekvenser, barriærer og sannsynlighetene for disse. Oppgaven har gjort et forsøk på å estimere sannsynligheten for feil ved brann i et høyt trebygg ved å ta hensyn til antennelsesfare, variabel brannlast, areal, sannsynlighet for overtenning, brannstartssted og pålitelighet i branndører.
Det ble funnet at pålitelighet i vanntåkesystemet, brannvesenets utrykningstid og sannsynlighet for overtenning har spesielt mye å si for strukturell sikkerhet i høye trehus. Det bør også tilstrebes å holde antennelsesfaren og den variable brannlasten som tilsiktet. Dersom risikovurderingen viser at brannsikkerheten ikke er tilstrekkelig kan det tilføyes ytterlige aktive- eller passive tiltak og effekten av disse kan estimeres kvalitativt eller kvantitativt. Det ble kvantitativt funnet at bruk av selvlukkende branndører kan øke strukturell sikkerhet betraktelig selv om påliteligheten i en enkelt dør ikke nødvendigvis er veldig høy. Bruk av brannimpregnering kan forhindre produksjon av pyrolyserende gasser i eksponerte treoverflater og dermed redusere sannsynligheten for voldsom flammespredning ut av åpninger. Ved bruk av pigmentfri impregnering kan eksponert treverk få tilnærmet ubrennbare egenskaper, selv om forkulling ikke vil forhindres. | |
