| dc.description.abstract | Målsettingen til Regjeringen er et tryggere samfunn der vi har robust infrastruktur, trygg bebyggelse, trygg samferdsel og god skred- og flomfarevarsling. I Regjeringen sin satsing inngår innhenting av data og videre bearbeiding for skredvarslingstjenester. Her får etablering av automatiske målestasjoner for vær, snø og hydrologi en viktig rolle.
Dette er fulgt opp gjennom Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP). Transportetatene sine handlingsprogram fokuserer på hvordan vann fra sideterreng og skred har innvirkning på infrastrukturen.
Klimaendringer fører til mer nedbør og ekstremvær. Konsekvensen er et økende antall skred både på skredutsatte steder og der det tidligere ikke har forekommet skred.
For Jernbaneverket (JBV) skal arbeidet styrkes ved gjennomføring av tiltak for bedre skredsikring og mer robust jernbanenett, oppføring av flere automatiske målestasjoner, overvåking og inspeksjon av terrenget langs banestrekningene. Dette skal gi bedre varslingsrutiner og prosedyrer for togframføringen under ekstreme værforhold samt gode beredskapsrutiner. Videre er det en økende oppmerksomhet om effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser, samt bedre kvalitet i planlegging og realisering av vedtatte infrastrukturtiltak. Begrepet «gjennomføringsevne» er derved utviklet som en samlebetegnelse for sentrale egenskaper ved finansiering, organisering, planlegging og selve byggeprosessen for fysiske tiltak. I tillegg til selve ressursforbruket fokuseres det ofte på tiden det tar fra en idé oppstår til et tiltak er realisert.
Problemstillingen for masteroppgaven er bygget opp om tidsforbruket ved planlegging og bygging av målestasjoner. Det gjelder både for den enkelte målestasjon (som i seg selv er et lite byggeprosjekt) og for grupper av målestasjoner som på flere måter kan sees under ett. For eksempel om hvor lang tid det tar for et utviklingsprosjekt som målestasjoner fra vedtak om oppstart via reguleringsvedtak til byggestart og ferdigstillelse.
Datagrunnlaget for oppgaven består av en casestudie av utbyggingen av et utvalg av målestasjoner, fra utbygging er vedtatt frem til idriftsetting. Her inngår beskrivelse av planleggingsprosessen, planbehandlingen og selve utbyggingen av målestasjonene. Gjennom beskrivelsen er det viktig å få frem hva som har tatt tid og hvorfor, med tanke på å ta lærdom for å komme frem til tiltak som kan bidra til å redusere tidsforbruket fra vedtak til idriftsetting. Det blir også sett på hva som kan gjøre utbyggingen mer effektiv og økonomisk.
2
Grunnlaget for vurdering av hva som har tatt tid vil både være det enkelte case og fellestrekk for flere av casene.
For nærmere analyse når det gjelder bakgrunnen for ulikheter i tidsforbruket, er det blitt sett på fire ulike målestasjoner. Til å få frem bakgrunnen for slike ulikheter i tidsforbruket, og å kunne svare ut forskningsspørsmålene, er det valgt ut fire målestasjoner for nærmere analyse. Disse er fordelt på to målestasjoner der tidsforbruket for det raskeste var syv måneder og to målestasjoner der tidsforbruket for det lengste var på syv år fra befaring og til ferdigstillelse.
For den av casene i oppgaven med kortest tid var JBV grunneier. Her var det fra før av tilrettelagt med nødvendig infrastruktur som vei, strøm og god mobildekning. Det tok noe tid mellom befaring og byggesak, men fra byggetillatelse til fullføring tok det kun to måneder.
For den casen som tok lengst tid ble det meteorologisk sett tidlig funnet egnet plassering men det ble en utfordring å bli enig med grunneier om avtale. Her ble det brukt mye tid og flere befaringer måtte gjennomføres for å finne alternativ plassering på JBV sin egen grunn i området. Her ble noe av kalendertiden i denne første fasen brukt til å arbeide med andre målestasjoner.
Gjennom analyse og drøfting har oppgaven kommet frem til følgende tiltak for effektivisering av plan- og utbyggingsprosessen:
• Behovet for befaringer vurderes ut fra en balanse mellom at planlegging og gjennomføring av slike er tid- og ressurskrevende, mens det på den annen side nok er gunstig å gjøre det tilstrekkelig grundig slik at man slipper å gå tilbake i planleggingsprosessen.
• Primært foretrekke etablering på egen grunn, der arealet allerede er regulert til jernbaneformål.
• Dra nytte av koordinering med annen planlegging i området for den enkelte målestasjon. (KMD, SD 2014).
• Lett tilgjengelig areal (gjennom vegtilknytning).
• Tilgang til strøm og mobilnett.
• Tilstrekkelig forankring av tiltaket og gjennomføringsprosessen i egen organisasjon.
• Tilstrekkelig og tilgjengelig kompetanse og fagressurser.
• Parallellitet/samtidighet i deloppgaver, som ikke krever sekvensiell gjennomføring.
• Kapasitet på oppfølging. | nb_NO |
