| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgave et at jeg skal styrke min kunnskap om mikrosimuleringsmodeller. Og lære meg de grunnleggende elementene ved mikrosimuleringsprogrammene VISSIM. Dette gjøres ved å gjennomføre en simulering av en case.
Casen bygger på Statens vegvesen og Stavanger kommune sin målsetning om at bussen skal kunne kjøre fra Byterminalen, gjennom Kannik, til E39 uten forsinkelse. Problemstillingen i oppgaven vil være å foreslå et tiltak som ivaretar dette målet og vurdere konsekvensene tiltaket vil ha for den ordinære trafikken. Konsekvensene er i denne oppgaven definert som forsinkelse. Jeg valgte å se på forslaget om å anlegge midtstilt kollektivfelt gjennom området. Og med hjelp av signalanlegg, prioritere bussen gjennom kryssene.
For å få en bedre forståelse av mikrosimuleringsmodeller innledet jeg oppgaven med å utføre litteraturstudier om emnet. Litteraturen vister at de fleste mikrosimuleringsmodeller begynte som akademiske eksperiment for å beskrive trafikken på en matematisk måte. Modellene har gjennom årenes løp utviklet seg fra å være enkle mikromodeller til bruk i forskning, til avanserte kommersielle mikrosimuleringsmodeller. De fleste modellene består av flere delmodeller som Car-following-, Lane-change-, og Gap-acceptance modell. Disse delmodellen er utviklet for å gjenskape forskjellig handlinger som utføres i trafikken. For og gjenskap de tilfeldighetene en kan observere i trafikken er de fleste mikrosimuleringsmodellene stokastiske.
Ved å bruke VISSIM til og simuler en før og etter situasjon har jeg ett innblikk i hvilke utfordringer og usikkerheter som en møter når en utfører trafikksimuleringer. Jeg har lært med de grunnleggende elementene om hvordan en bygger opp en simuleringsmodell i VISSIM. Videre har jeg har også opparbeidet med en viss er erfaring av hvilke parameter og parameterverdier som er avgjørende for resultatet.
Trafikkdataene som brukes er data som bygger registreringer gjort i 2006. trafikkregistreinger gjort i bergelandstunellen viser at trafikken i Kannik har stabil og en kan anta at den har ligget på kapasitetsgrensen siden 1998. En kan dermed anta at dataene fra 2006 enda er akseptabelt brukbare.
For å kunne vurdere konsekvensene av tiltaket må en vite dagen forsinkelse. Det ble derfor etablert en modell som beskriver 0-alternativet. Resultatene fra simuleringen viser at modellen avvikler noe mindre trafikk enn det som er registrert i felt.
Som forventet økte forsinkelsen betraktelig ved å ta to felt fra den ordinære trafikken og gjøre de om til kollektivfelt. Resultatene fra simuleringen må imideltid sies å være usikre da det viste det seg å være en resurskrevende oppgave å optimalisere de kjøretøystyrte signalanleggene. I tillegg forlegger store usikkerheter i de fremtidige trafikktallene.
Emnet mikrosimulering, har et stort omfang, og jeg hadde i løp av oppgaven problemer med å begrense meg. Det finnes mange aspekter vedrørende emnet som ikke dekkes i denne oppgaven men ut fra tidsaspektet på oppgaven er jeg fornøyd med de erfaringer jeg gjorde. | |
