• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Fakultet for arkitektur og design (AD)
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

"Forhandlingsbasert byutvikling" - En "honningkrukke" for de store boligutviklerne? : Et studie av Ensjø

Gulbrandsen, Hans Preben
Master thesis
Thumbnail
Åpne
2015_EVU_Masteroppgave_Hans Preben Gulbrandsen.pdf (9.327Mb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2356349
Utgivelsesdato
2015
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning [256]
Sammendrag
Transformasjon av Ensjø med ”forhandlingsbasert byutvikling”.

Regulering av grunneiendom er en demokratisk prosess som griper inn i privat og offentlig

eiendomsrett. Det er plan og bygningsloven som danner rammene og regelverket rundt

reguleringsprosessene. På Ensjø i Oslo har kommunen gjennomført transformasjon av

området med en ny modell. Transformasjonen er fra industri, med stort innsalg av bil-relatert

virksomhet, til byutvikling med oppmot 7000 nye boliger. Metoden fikk betegnelsen

”forhandlingsbasert byutvikling” og baser seg på en programmering og organisasjonsmodell.

Modellen kjennetegnes ved at området ble programmert gjennom et planleggingsprogram og

prinsipplaner for det offentlige rom (VPOR). Organiseringen gjennomføres ved felles

organisering og ressursavklaring mellom kommunale etater, samlet i ”Samarbeidsgruppen”.

Samarbeidsgruppen hadde omfattende og god dialog med ”Grunneierforening”, under

utarbeiding av planleggingsprogrammet og VPOR `en.

Avklare påvirkning og involvering hos aktørene – hensikten med oppgaven.

Gjennom oppgaven vil jeg studere de private grunneierne i et transformasjonsområde med en

koordinert offentlig sektor, som gjennom ”forhandlingsbasert byutvikling” skal fordele

kostnader og verdier. Ambisjonene ligger i å få ny viten som kan fornye og forbedre den

praksis som oppstår mellom private grunneiere og planmyndighet. Jeg vil avklare hvorvidt de

enkelte grunneiere blir presset ut av området på bekostning av de store boligutviklerne. Blir

de mindre grunneierne tvunget til å avhende/selge eller inngå partnerskap med større

boligutviklere og på den måten ikke få delta?

Oppgaven har følgende problemstilling: Blir små eiendomsbesittere presset ut av

transformasjonsområdet ved bruk av ”forhandlingsbasert byutvikling”?

Intervjuer og dokumenter.

For å kunne svare på problemstillingen har det vært nødvendig å kartlegge kommunens

påvirkning på eiendomsbesitterene og hvordan de ulike private eiendomsaktørene har opplevd

prosessen med transformasjon av Ensjø. For å få svar, er det gjennomført dybdeintervju og

dokumentinnhenting som igjen har gitt informasjon om ulike grunneieres involvering.

Sentralt i plan og bygningslovens er medvirkning, bruk av utbyggingsavtaler og

rekkefølgebestemmelser. Dette er elementer som er studert og vurdert i forhold til prosessen

8

på Ensjø. For å få forståelse av de krefter som virker inn på prosessene ved transformasjon er

det videre lagt vekt på tidligere studier av samfunnsstyring og gjennom det fått viten om

nettvekkoblinger, endringer og makt. Endringer fra et overordnet statlig styresett til

nettverksstyring med samarbeid mellom offentlig og private, er sentralt.

Kommunen og aktørene på Ensjø.

Plan og bygningsloven forbyr inngåelse av utbygningsavtaler i forkant av vedtatt

reguleringsplan. Funn viser at kommunens omtale av metoden som er benyttet på Ensjø har

gått fra ”forhandlingsbasert byutvikling” til ”Ensjø Modellen” og andre benevnelser som er

mindre preget av forhandlinger med påfølgende avtaler, inngått i forkant av reguleringsplaner.

Dette sammen med nettverksstyring kan sees på som om modelen på Ensjø har et demokratisk

underskudd, ved at beslutninger flyttes fra bystyresalen og ut til nettverket rundt

transformasjonen. De aktive eirene har gjennom deltagelse og medvirkning fått ta del i denne

prosessen. Det viser seg videre at det er de samme aktive eierne som har gjennomført

transformasjon på egen eiendom. De passive eierne har vist seg i liten grad å transformere

eiendom, men i større grad valgt å selge. Det er ikke avdekket funn som forklarer hvorfor de

har solgt. Boligutviklere sin betydelige inntreden på Ensjø skjøt fart godt ut i perioden og de

har i dag en dominerende rolle.

Resultater av transformasjonen på Ensjø.

Funn viser at transformasjonen på Ensjø på flere områder har vært vellykket. Kommunen er

på god vei til å lykkes med transformasjonen, boligutviklere har gjennomført og ferdigstilt

mange prosjekter. De små og store eiendomsbesitterene, uansett deltagelse i

transformasjonen, har fått en verdiøkning. Det er ikke avdekket om dette skyldes

”forhandlingsbasert byutvikling” eller den generelle markedsutviklingen for bolig.

Det er ikke avdekket holdepunkter i oppgaven som kan hevde at ”forhandlingsbasert

byutvikling” presser små eiendomsbesittere ut av transformasjonsområder.
Utgiver
NTNU

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit